Anne Kat Hærland er tilbake på Hovedscenen på Latter. Hun er akkurat som før: småfrekk, drøy og tråkker på de hun vil. Om man ligger nede, eller står høyt på samfunnsstigen spiller ingen rolle, tog-Katten turer fremover. Så hvorfor ler jeg så mye? Hvorfor koser jeg meg når hun angriper helt uten filter? Fordi alt hun sier er sant!

Det er få som er så gode som Anne Kat til å plukke samfunnet fra hverandre. Til å se en VG-artikkel og få med seg de ørsmå endringene de foretar seg for å få flere klikk. Men Anne Kat Hærland gjør det, og hun gjør det strålende. Kritikken hun kommer med, humoren hun trekker fram, alt stemmer. Man ser fordi man plutselig skjønner hvor komisk det er. Så da spiller det ingen rolle om det kanskje er litt frekt å kritisere venninner som prøver å trøste deg når du har blitt syk, for det er komisk at de forsøker å sammenlikne en uhelbredelig øyesykdom med det at de har hatt en slitsom dag på jobben. Det er ikke det samme, så derfor ler vi.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Forestillingen har fått heller lunkne anmeldelser fra de store avisene i landet. Jeg kan forstå hvorfor. Det gjøres ikke noe storslagent eller overraskende. Publikum blir ikke servert noe show. Det er en dame, på en naken scene, som forteller om samfunnet hun lever i og hva hun synes er humor. Hun står i sorte klær, uten sko, og ler av egne vitser. Tidvis bruker hun en slags power-point for å få frem poengene sine tydeligere. Intet hokus pokus. Dette kan man fort mene er kjedelig, jeg er uenig.

Det er kvaliteten og finurligheten i vitsene som skal drive denne forestillingen, og det treffer meg midt i lattermuskelen. Jeg vil påstå at forestillingen passer bedre for ungdom enn godt voksne. Det er noe med den ironiske distansen til samfunnet hun lever i, som ungdom lett kan kjenne igjen fra sosiale medier. Man kan gå litt lenger, tråkke litt hardere og være mindre selvkritisk. Akkurat slik Anne Kat Hærland gjør i Gudbedre.

Gudbedre er det beste showet jeg noengang har sett på Latter. Jeg ler masse, kanskje ikke av alt, men jeg ler av mye. Flere ungdommer burde ta turen til Aker Brygge og tørre å le høyt i salen. Det er befriende, og gudbedre som du vil kose deg.