Mikrobryologien

Vi gikk inn en vanlig kontordør og kom ut av porten til et parkeringshus. Hva som skjedde i mellomtiden er vanskelig å beskrive med ord. Lukter, lys, mørke, lyder, samtaler, skrik, grusomme avtaler og nydelige bilder. Tid har skjedd. Og publikum har fått en ny og spennende opplevelse. Det er lett å konstatere.

Tittel: Mikrobryologien
Tid/sted: Fredensborgveien 24, 30. september
Kunstnerisk ledelse og regi: Claire de Wangen
Med: Gaute Askild Næsheim, Oddrun Valestrand, Per Tykriseth,
Adrian de Wangen, Ida Sofie Straume og Matthew Trustham
Kommende forestillingsdatoer: 1.-13. oktober
Anmeldelse av: Mari Noodt og Helge Langerud Heikkilä


Foto: Morten Bendiksen
Claire de Wangen har skapt et mystisk, dunkelt og sært univers i kjelleren i Fredensborgveien 24. Det er et univers vi får lov å vandre gjennom, sanse og erfare, geleidet av dresskledde menn, kvinner og “noe annet”. Sammensetningen virker noe absurd, det samme med rommene. Det er så mange finurligheter og elementer at man raskt gir opp å finne ut av alt sammen. Man må bare la seg rive med og sanse. Og det gjelder ikke bare synet. Vi også lukter, føler og hører. I noen minutter blir det stummende mørkt, og vi må virkelig stole på de sekundære sansene. Det er gøy å oppleve teater på denne måten! Som publikummer utfordres vi konstant. Vi må hele tiden ta beslutninger. Hva vil jeg fokusere på her? Diskusjonen mellom mannen og kvinnen foran meg? Langbordet jeg sitter rundt? Subbingen jeg hører utenfor? Lukten av røyk og mugg? Mye skjer på en gang, og opplevelsen er ulik for alle. Vi velger selv hva som får fokus. For oss er det utformingen av rommene og vandringen gjennom dem som setter seg kraftigst.


Foto: Morten Bendiksen
Ikke nok med at vi selv velger hva som blir fremtredende for vår opplevelse, er publikum også delt inn i fire “familier” med hvert sitt “familienavn”.  Vi blir tiltalt ved navnet og hører vi det, må vi følge etter. Dette gjør forflytningen lettere å organisere, men gjør også at de fire gruppene får servert ulike historier. Noen deler ser vi sammen, andre hver for oss, noen to og to. Det er en ulik sammensetning av scener og rom, og kanskje har vi sett noe de andre ikke så? Kanskje har de informasjon vi mangler? Dette gjør at forestillingen lever videre etterpå – det er mye å snakke om, å ta tak i. Så du det? Hvor kom den lyden fra? Hva mente de med det? Det er tusen spørsmål, og mange vi ikke finner svaret på. Det er allikevel ikke så viktig, når alt kommer til alt. For opplevelsen i seg selv er så spennende at alle likningene ikke behøver å gå opp.

Claire de Wangen klarer nok en gang å skape en av Oslos mest særegne forestillinger. Det som foregår i kjelleren på Fredensborg er ikke bare underholdende og nyskapende, det er også viktig og ekstremt bra scenekunst. Ungdom vil elske forestillingen. Løp og kjøp billetter, det er få igjen, og de er verdt hver krone.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg