Kineserne er sinte på Norge for fredsprisen. Forholdet må bedres og det fort om Norge ikke skal tape milliarder. “Komiteen” finner ut at de skal sende Jon Fosse til Kina for å ta imot en “pris”. En delegasjon på fem personer setter seg på toget i Moskva og setter kursen for Kina. Jon Fosse, en skuespillerinne, to businessmenn og en kostyme/scenografi ansvarlig. Med grotten under Grotten og en byste av Henrik Wergeland som bakteppe er denne elleville historien i gang.
Foto: Dag Jenssen
Scene 3 på Det Norske Teateret er naken. Det vises tegninger av handlingen og fem skuespillere “spiller” ut handlingen som stemmeskuespillere. Det minner om en lesning på Dramatikkens hus. Ikke noe jeg hadde forventet på en scene på et tradisjonelt teater. De leser godt. Tegningene er fantastiske. På en eller annen måte klarer de å løfte teksten og tegningene. Alt stemmer på en litt uforklarlig måte. En stram regi løsner opp etterhvert. Rolig, hakk for hakk. Herregud som jeg koser meg.
Foto: Dag Jenssen
Stykket er proppfullt av humor. Handlingen tar helt av. Men skuespillerne klarer på en måte å holde det hele nede på jorden. Lurt, for denne historien kan virkelig skli ut om den ikke formidles riktig. I denne forestillingen gjøres alt rett. Ett bilde sier mer enn 1000 ord… Her er det mange bilder…
Jeg er STOR fan av Draum om våren, for et show. Utenkt, kreativt og noe helt nytt. Fyll opp setene på scene 3. Her vil du kose deg.
Foto: Dag Jenssen
Tittel: Draum om våren |
Tid/sted: Det Norske Teatret, scene 3, tirsdag 4.september |
Regissør og scenograf: Trine Falch og Ingvild Holm Teikningar: Kristoffer Kjølberg |
Med: Kyrre Hellum, Eivin Nilsen Salthe, Marianne Krogh, Katherine Thorborg Johansen, Per Schaanning |
Kommende forestillingsdatoer: Spilles hele høstsesongen. Til og med 30.desember |
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä |