I Madama Butterfly blir vi møtt av et rom og kostymer inspirert av både japansk stil og USA på 50-tallet.  Madama Butterfly er en grandios og storslagen tragedie om den unge amerikanske marineoffiseren Pinkerton og forholdet mellom han og hans japanske kone (som han har kjøpt da han kom til Japan). Etter at de gifter seg ønsker han å reise tilbake til USA. I tre år går Madama Butterfly og venter på at sin offiser skal vende tilbake til Japan. Hun tviholder på å være trofast mot ham og i mellomtiden har hun født hans sønn. Etter tre år kommer han tilbake med en ny kone, og sammen ønsker de å få ansvaret for sønnen Pinkerton og Butterfly har sammen. Dette ender med at Madama Butterfly tar sitt eget liv for at sønnen skal kunne vokse opp i et bedre hjem i USA.

Foto: Erik Berg
Den Norske Opera og Ballett (DNOB) er virkelig flinke i det de gjør. De kan faget sitt veldig godt. Spillet er flott og storslagent, og det er mange dyktige mennesker med i denne forestillingen. Sopranen Jung Nan Yoon (Madama Butterfly) er i en helt egen klasse med det hun fremfører. Både stemmeprakt og ansiktsuttrykkene hennes gjør at man føler med Madama Butterfly, og jeg tror selv de som satt helt bakerst og øverst i lokalet ville følt det samme. Forestillingen blir noe langdryg for meg og jeg kunne ønsket meg litt mer humor for å gjøre den triste skjebnen til Madama Butterfly enda sterkere.

Foto: Erik Berg
I hele første og deler av andre akt er det en voksen mann som går rundt på scenen og gjør sine egne handlinger uavhengig av hva som foregår ellers på scenen. Han har ingen replikker og jeg blir sittende store deler av forestillingen og lure på hvem denne personen er. Det viser seg utover i stykket at det er sønnen til Pinkerton og Butterfly i fremtiden som vandrer rundt på scenen. Jeg synes dette var et spennende valg. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg er litt usikker på om denne operaen treffer ungdommen. For meg tar det litt tid å forstå operaformen. Rundt meg i salen ser jeg mest eldre mennesker og jeg tror også opera er en kunstart som krever litt erfaring. For det tar litt tid før man forstår den stilistiske spillestilen og det at alt synges. Likevel må jeg innrømme at jeg var glad jeg hadde lest hva stykket handlet om før det begynte. Hvis ikke hadde det for meg vært noe vanskelig å følge med, da stykket er 3 timer langt og det foregår på italiensk med teksting på en skjerm foran deg. Før hver forestilling DNOB setter opp holder de en halvtimes forelesning om stykket som skal bli fremført. Det synes jeg er et supergodt tiltak for å gjøre det til et folkelig og tilgjengelig operahus. Det gjør at ungdom og andre som ikke har sett så mye opera før kan få et lite innblikk i hva forestillingen handler om og forståelse for opera som kunstform. Et tips er derfor å enten dra på denne halvtimes forelesningen eller lese om handlingen før det begynner. 

Foto: Erik Berg