“Min pappas porno” inntar Edderkoppen Teater i mars, men først er forestillingen på Norgesturné. Torsdag 20. oktober besøkte den Sarpsborg Scene. Forestillingens navn har fått mange til å heve øyenbrynene når jeg har fortalt hva jeg skulle se, men selv gledet jeg meg veldig. Jeg ble virkelig ikke skuffet.
| Tittel Min pappas porno |
| Sted/tid Sarpsborg scene, 20.10.16 |
| Regissør Jostein Kirkeby-Garstad |
| Skuespiller Odd-Magnus Williamson |
| Kommende forestillinger Haugesund 29. okt, Skien 4. nov, Flekkefjord 5. nov, Sandnes 6. nov, Notodden 10. nov, Edderkoppen Teater i Oslo 3. mars – 1. april |
| Anmeldelse av Kristin Halland Sandbæk |
Da jeg kom inn i salen registrerte jeg fort at publikums gjennomsnittsalder nok var noe høyere enn min egen. Det er det overhodet ingen grunn til at den skal være. Har du vokst opp, noe en kan forvente at alle dere har, er dette den perfekte latterkrampe-forestillingen. Har du barn, enda bedre, men det er absolutt ikke et must. (Obs. Bare husk å ikke ta med barna dine på denne forestillingen…) Mer lett gjenkjennelig stykke skal du lete lenge etter. Kommentarene “det er helt sant”, “ja, akkurat sånn er det” kan høres blant publikumet gjennom hele forestillingen, men alltid gjennom enorme latterkuler som får tårene til å trille.
Foto: Iselin Jansen
Den fantastisk hverdagslige holdningen til Odd-Magnus Williamson elskes av publikum. Du får virkelig være en del av reisen til Andrew, som etter at faren forlater familien, finner pornosamlingen hans innerst i skapet. Pornoen blir hans nye farsfigur, men Andrew erfarer gjennom årene at de nok ikke har vært de beste forbildene likevel.
Forestillingen tar opp et svært dagsaktuelt og vondt tema; å bli forlatt av far som ung gutt. Den gjør at du som publikummer fra tid til annen kan kjenne tårene presse på av medlidenhet og medfølelse. Men når tårene først kommer, er det fordi stykket har vrengt seg over i latterboksen. Den gjør det på en helt herlig måte som overhodet ikke undergraver det seriøse, men sørger for at situasjonen ikke blir ubehagelig der du sitter og forventer komedie. Williamson gjør disse overgangene så naturlig og lett at det er en fryd å se på. Du som publikum kan nesten føle at dette er en samtale som kunne foregått rundt kaffebordet hjemme i din egen stue, selv om det kun er Williamson som står for snakkingen.
Foto: Iselin Jansen
Dette er den perfekte kombinasjonen av alvor og hysterisk komedie. Du får så vidt puste mellom latterkulene før du er igang og ler igjen. Ikke la deg skremme av tittelen, dette er absolutt en forestilling du bør se! Om du ikke skal til storbyen er det fortsatt noen forestillinger igjen av Norgesturnéen, før det braker løs på Edderkoppen Teater 3. mars 2017!
