Pulse

Danseforestillingen Pulse introduseres med ordene “The ups and downs that keeps us alive”, og i løpet av en drøy time får vi servert energifull og følelsesladd afrikanistisk dans. Tabanka dance ensemble leder oss gjennom høye topper av glede og latter, og dype daler med smerte og sinne. Det oppriktige engasjementet, formidlingen og rytmene gjør det til en sterk og solid forestilling som vi “kalde nordmenn” også lar oss rive med i.

Tittel: Pulse
Sted/tid: Dansens Hus, 29.10.16
Koreograf: Thomas Talawa Prestø
Medvirkende: Tabanka Dance Ensemble
Kommende forestillinger: Dansens Hus, 30.10.16 
Anmeldelse av: Mari Noodt


Foto: Noah Williams
Denne forestillingen er allerede over ett år gammel, og har spilt i Oslo tidligere. I løpet av helgen har de to åpne forestillinger på Dansens Hus, som avslutning på en uke med visninger for den kulturelle skolesekken. At Dansens Hus har valgt å huse et prosjekt av denne typen er både bra og viktig, for dette er en forestilling mange har godt av å se!

Vi får en kort introduksjon av leder og koreograf Thomas Talawa Prestø, hvor han avslutter med å utfordre oss til å være et ordentlig afrokaribisk publikum, og gi respons (rop og klapp) til danserne underveis. Etter å ha vært musestille publikum ved mine tidligere besøk på dansens hus, stiller jeg meg straks kritisk til om vi kan tåle et slikt ansvar… Men jeg må spise ordene mine like raskt. Ute på scenen eksploderer det av rytmer, energi, bevegelser og følelser… Publikum VIL gi respons og vi gjør det. Det er en barriere å komme over, men flokkmentaliteten slår inn og når noen andre roper er det lett å slenge seg på. Det kjennes godt å gi energi til aktørene, for de utleverer seg virkelig for oss denne ettermiddagen.


Foto: Noah Williams
Det spruter energi og innlevelse ut av hver bidige bevegelse! På de høye toppene fylles vi av glede og jeg nesten danser i stolen. I de dype dalene vrenger de sjelen sin foran oss, og jeg røres til tårer. “Velkommen til PULSE, en forestilling om livets berg og dalbane, tolket gjennom kroppene til de Afropeiske danserne i Tabanka Dance Ensemble” er helt klart en passende beskrivelse. Vi blir med dem i alle svinger og looper. Fordi vi som publikum fikk utdelt et ansvar, en viktigere rolle enn ellers, er forholdet mellom oss og danserne tettere. De kan dermed treffe oss bedre og nærere. Forestillingen tar blant annet for seg temaet “black lives matter”, og når danserne roper og skriker svarer publikum med samme mynt. På denne måten oppståe det et eget fellesskap inne på hovedscenen. Muligheten for respons, gjør at vi som publikum kan vise solidaritet og medfølelse, noe som i en høyaktuell forestilling som denne kan føles godt og sterkt. Om det er ett hovedbudskap, er ikke så lett å få tak på, da vi presenteres for mange historier og tematikker… Men de setter i gang gode tankeprosesser hos publikum og det oppleves ikke som uforståelig eller rotete. At vi får lov til å reagere på det vi ser legger fokuset mer på øyeblikket og de spontane følelsene, enn den samlede moralen.

 

Forestillingen spilles for siste gang i morgen og er dessverre (for alle oss uten billett) utsolgt, men neste gang Tabanka befinner seg i din nærhet bør du sjekke det ut! De er virkelig en viktig del av norsk dansekunst!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg