Hovedscenen i Den Norske Opera & Ballett fylles sakte, av publikum som skal fanges av en historie om kjærlighet, lyst og bedrag. Datoen er 17. november, og det er premiere på Mozarts store opera Cosi fan tutte.

Opera kan være en vanskelig sjanger, og det er ikke så mange ungdommer som tar turen til Norges flotteste kulturhus. Dette er synd, for produktet de presenterer er utrolig bra. Selv om man ikke er vant til å høre sanger på italiensk og selv om ord som ouverture og libretto er ukjente for mange, betyr ikke det at de ikke burde bli brukt. Ta turen og opplev opera, opplev Cosi fan tutte.

Foto: Christian Friedlander

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Operaorkesteret slår an ouverturens lette og lekne toner under musikalsk ledelse av musikksjef Karl-Heinz Steffens. Mozarts musikk følger librettoen på mesterlig vis fra den uskyldige kjærligheten mellom unge elskende til gnistrende lyst og lidenskap.

Cosi fan tutte forteller historien om to søstre, Fiordiligi og Dorabella, og deres forloveder. Ferrando og Guglielmo er overbevist om sine kvinners evige troskap, men utfordres av sin venn Don Alfonso til å sette dem på prøve. Spillet går ut på at Ferrando og Guglielmo skal late som om de blir kalt ut i krig, og deretter returnerer i forkledning for å forføre hverandres kjære. Forviklingene råder, og Despina, søstrenes kammerpike, jobber i kulissene sammen med Don Alfonso.

Alle de seks solistene imponerer i sine arier og resitativer, og samspillet mellom dem er virkelig godt. Jeg vil trekke frem Eir Inderhaug som briljerer i rollen som Despina. Sangprestasjonene hennes er strålende og spillet, både til sine kolleger og til publikum, gir forestillingen en dimensjon jeg ikke har opplevd før.

Foto: Christian Friedlander
Eir Inderhaug som Despina

Regi og scenografi gir ensemblet mulighet til å bevege seg ut over selve hovedscenen og ned blant publikum i salen, noe som fungerer godt og er et veldig effektivt virkemiddel. Regien er gjennomgående bra, men det er satt inn et par statister som dessverre ikke driver historien fremover på noen måte.

Scenografien er veldig spennende. Det er en blanding av 60-tallets Amerika og et ørkenlandskap, rett og slett litt harry. Likevel blir man som publikummer sittende og fundere på hva scenografen har tenkt, og etter min mening er det et positivt tegn.

Den Norske Opera & Ballett har satt opp en utradisjonell utgave av Cosi fan tutte, og jeg vil definitivt anbefale å få den med seg.