Nøtteknekkeren – julens vakreste eventyr

Det er torsdag ettermiddag, og kun to dager igjen til selveste julaften. Vi er på plass i operaen for å se den folkekjære balletten Nøtteknekkeren.  Det er vi ikke alene om. Her er det helt utsolgt, og det kryr av små og store som gleder seg til en god dose julestemning.

Årets forestilling er helt ny. Musikken er den samme, men koreografien, kostymene og scenografien er ny. Det har vært mye snakk om disse endringene, men for meg som ikke har sett Nøtteknekkeren på dette operahuset tidligere, har jeg ikke noe å sammenligne med og fokuserte heller på å nyte de overdådige scenebildene og nydelige koreografiene.


Foto: Erik Berg

Når forestillingen begynner, blir sceneteppet omgjort til et lerret. Vi får en reise gjennom byens gater, og etter å ha sett slottet på toppen av Karl Johan skjønner jeg at vi er i Oslo. Bildene danner etter hvert en julekalender, og et stort vindu åpnes så vi får se inn i verkstedet til dukkemakeren Drosselmeyer (Andreas Heise). Uten at jeg merker det har scenebildet forandret seg, og et lite kor synger noen toner, før vi blir introdusert for kveldens hovedperson, Clara (Ine Esbensen). Resten av første akt befinner vi oss på det store juleselskapet. Det meste er grått og litt dystert, men Clara skinner gjennom med sin lyseblå kjole. Likevel er det hun som hele tiden blir stående alene og observere de andre. Hun er for stor til å leke med barna, men for liten til å være med de voksne. Når Drosselmeyer kommer med julegaver føler hun seg for gammel til å leke med dukker, men likevel er det noe med Nøtteknekkerdukken som gjør henne nysgjerrig.

Clara sovner, og vi blir med inn i hennes drømmeverden. Det er her forestillingen virkelig får vist hva den er god for. Det kjedelige voksenlivet blir lagt bak oss, og vi møter en eldre versjon av Clara (Julie Gardette), som nå har funnet sin Nøtteknekkerprins (Douwe Dekkers). Den litt treige første akten blir tatt til nye høyder etter pausen.


Foto: Erik Berg

Begynnelsen av andre akt er kanskje noe skummel for de minste. Her må Clara og Nøtteknekkerprinsen bekjempe de farlige rottene, og lenge ser det ut som Rottekongen har overtaket. Men som i alle eventyr ender det heldigvis godt. Resten av kvelden er en festforestilling uten like. Drosselmeyer dukker opp igjen, og gir hovedrollene en godtepose med de fineste gaver – alle presentert i hver sin koreografi. Her får vi alt fra russiske dukker til arabisk dans, og barneballetten kommer inn som en herlig blanding av cupcakes, pepperkaker, julemarsipan, polkagriser og andre godsaker. De får en så kraftig trampeklapp av publikum at dirigenten snur seg med et illsint blikk. Applausen følger ikke takten i musikken, noe som fort kan få både musikere og dansere på villspor. Heldigvis går det bra, og barna er til å spise opp, bokstavelig talt.


Foto: Erik Berg

Med så mange dyktige dansere kan ikke dette bli annet enn bra. Etter premieren fikk de litt kritikk for ikke å være helt samkjørte, men i dag, på årets nest siste forestilling var det så og si perfekt. Det at en danser snubler en gang er nesten litt deilig. Det viser at de er ekte mennesker, ikke bare maskiner som danser rundt på scenen.

Det er nasjonalballettens solist Kaloyan Boyadjiev som har koreografert forestillingen, og jeg må trekke frem den store pas de deuxen til Clara og Nøtteknekkerprinsen i slutten av akt to som det beste nummeret gjennom hele forestillingen. Her er det halsbrekkende løft, luftige hopp og uendelige piruetter. Spesielt løftene er noe av det mest spektakulære jeg noen gang har sett i en ballettforestilling, og et lite sekund trodde jeg Julie Gardette skulle gå rett i gulvet der hun hang opp ned over prinsen sin. Douwe Dekkers har stålkontroll og får henne trygt ned på jorden, før de danser seg videre inn i drømmeland og avslutter forestillingen med glans.         

Nøtteknekkeren er en tradisjon for mange norske familier, men om du vil se forestillingen må du være tidlig ute. Her er alle forestillinger utsolgt, hvert eneste år, og i år er intet unntak. Siste forestilling går av stabelen på lille julaften, og har du ikke billetter, må du vente til neste år for å få muligheten til å se dette fantastiske juleeventyret.  

Musikk Peter Tsjajkovskij
Koreografi Kaloyan Boyadjiev
Scenografi Jon Bausor
Hvor og når Operaen 1.-23. desember
Anmeldelse Kamilla Skallerud

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg