R.U.R. av tsjekkiske Karel Capek er en klassiker innenfor litteraturen. En gruppe menn ute på en isolert øy driver en fabrikk som lager menneskelignende vesener (kalt roboter) som skal ta over hverdagens slit for menneskeheten. Robotene blir etterhvert så mange og sterke at de overmanner menneskene og utrydder dem. En klassiker innenfor litteraturen, og en klassiker innenfor sci-fi-sjangeren.

 Sci-fi er Torhovgruppa (en del av Nationaltheatret) sitt tema for 2017 og 2018, derfor ble valget med å sette opp Capek sitt legendariske stykke fra 1920 et naturlig valg. Selv om regissør Angelina Stojecevska sier at det er “et skikkelig dårlig manus” med “helt absurd dramaturgi”. Hennes regimessige grep går mye på bruk av humor. Karakterene er i beste fall fjollete. Et grep jeg synes fungerer meget bra. Menneskene blir på denne måten like på hverandre og robotene blir det samme. Skillet mellom mennesker og roboter er derfor tydelig. 

Foto: Øyvind Eide

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Selve scenen på Torshov er etter min personlige mening en av de mest spennende i teaternorge. Dette runde rommet, men trapper, rekkverk og intimitet. Man er nær på skuespillerne som må forholde seg til rommet på en uvant måte siden publikum sitter i en drøy halvsirkel. Ulike sitteplasser vil gi litt ulike opplevelser. Teateret lever, øyeblikkets kunst i sitt beste velgående. Rommet tillater lite scenografi, noe som gjør at skuespillerne selv må gjøre jobben. I R.U.R. godt hjulpet av absurde kostymer og mange liter olje.

Skuespillerprestasjonene er upåklagelige, og den absurde humoren inni dystopien får blomstre i all sin prakt. Salen ler godt og skuespillerne sliter med å ikke bryte ut i latter de også. Det er helt greit. Formen tillater det, historien er lett å henge med på. Antallet urtesigaretter som røykes er kanskje litt mye av det gode. At den store snakkisen blant publikum i pausen blir sigarettlukt er synd. Forestillingen hadde fortjent bedre.

Nettopp fordi den er så bra. Torshov gruppa leverer. En tre timers anstrengelse. En absurd, komisk liten sak. En god start på sci-fi sjangeren.

Foto: Øyvind Eide