Teaterungdom har denne gangen tatt turen til Nydalen og Riksteatret, hele landets teater. Riksteatret lager forestillinger som turnerer rundt i vårt langstrakte land. Denne torsdagen er det premiere på “Kollaps i kulissene”, en ellevill komedie om alt som kan gå galt når man setter opp en teaterforestilling. Knut Nærum står for oversettelsen fra engelsk til norsk og Hege Schøyen spiller en av hovedrollene.

I denne forestillingen blir vi kjent med den frie teatergruppen Skorpen Dramatiske Selskap som skal sette opp 1920-tallsstykket «Mord på Haversham herregård» – en liten metaforestilling der, altså! De har vært så heldige å få samarbeide med Riksteatret og gleder seg stort. Det er nesten klart for forestilling og komedien sparkes i gang. Med lyset i salen på, dras vi inn i de aller siste forberedelsene. Vi blir kjent med scenemesteren (Schøyen) og lederen for teatergruppen (Kaminski). Vi begynner å ense hvilket kaos som følger… Og riktig nok: Alt går galt, absolutt alt. Det finnes vel knapt en rekvisitt som er plassert på riktig sted og hele scenografien faller bokstavelig talt fra hverandre. Å se hvordan Skorpens skuespillere håndterer alle feilskjærene sender latterkuler gjennom salen. Det er farse og det er slapstick. Her får man akkurat det man har betalt for.  

Foto: Riksteatret
Dette er en produksjon med kvalitet i alle ledd. Kostymer, scenografi, skuespillerprestasjoner og regi. Alt er velgjort og “on point”. Det er ingenting som tilsier at forestillingen er laget for turnévirksomhet (noe som ofte kan gjøre at man er forsiktig i valg av scenografi etc.), men her er det ikke spart på noe. Det er heller ikke lett for proffe skuespillere å spille dårlige skuespillere, men ensemblet løser oppgaven på mesterlig vis! Den komiske timingen sitter som et skudd, spesielt hos de mest erfarne i ensemblet, og de har et bunnsolid grep om publikummet sitt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Foto: Riksteatret
Vi ler nok aller mest i de partiene hvor man ser at Skorpen Dramatiske Selskap virkelig har forberedt seg: Den flaue fektescenen, de innøvde faktene, de synkrone bevegelsene, talekoret. Det lyser igjennom at dette er en gruppe som prøver alt for hardt og tenker: “Dette blir kult på scenen”, mens det i realiteten skriker “amatører!”. Her treffer de en nerve, i alle fall hos dem som selv har drevet litt med teater – som jo ikke er rent få på slike premierer. Publikum skratter!
Det er ingenting som trekker ned denne forestillingen. Den gjør det sjangeren vil at den skal gjøre, og den gjør det godt. Jeg ler og koser meg. Det er virkelig ingen god grunn til å ikke kjøpe billett, så gjør som så mange andre allerede har gjort, og sikre deg en plass før det er for sent.