Fredag kveld tok jeg turen til Lillestrøm Kultursenter for å se premieren på Akershus Teaters En jente er en halvferdig ting. Det er få mennesker å se når jeg ankommer foajeen kun ett minutt før forestillingsstart. Togtrafikken til Lillestrøm er kraftig forsinket og forestillingen blir utsatt en halvtime. Teatersjef Bo Anders Sundstedt går selv på scenen og beklager forsinkelsen, men som han sier – “dette er ikke en forestilling man kan komme inn på når det først har begynt”. Når skuespiller Inga Ibsdotter Lilleaas trer inn på scenen og begynner monologen sin kan jeg ikke annet en å si meg enig. For dette var en intens, intim og krevende monologforestilling hvor den minste forstyrrelse kunne ødelagt hele opplevelsen. Noe som heldigvis ikke skjedde.

En jente er en halvferdig ting er basert på den prisbelønte romanen “A Girl is a Half-Formed Thing” skrevet av irske Eimear McBride. Vi følger en jentes liv fra hun fortsatt er i livmoren og til hun er en 20 år gammel kvinne full av selvdestruksjon. Jenta forteller oss aldri hennes navn, men leder oss gjennom en oppvekst fylt av fanatisk religiøsitet, mobbing, seksuelt misbruk og mye ensomhet. Hun søker konstant etter seg selv og prøver å finne ut hvem hun kan være i dette utfordrende livet. Hun er sterk og uavhengig, men også sårbar og usikker. Det er lite av genuin kjærlighet i livet hennes, foruten hennes kreftsyke bror som hun har et enormt nært bånd til. Jeg liker denne jenta veldig godt, men det er ikke alltid jeg klarer å henge med på historien hun forteller.

Foto: Per Heimly

Annonsørinnhold

Rives vekk: Topp 15 bestselgere hos populære Temu

Lilleaas er flott å se på scenen. Hun har et nærvær som fanger blikket, noe som er bra ettersom hun er den eneste der! Det er en vanskelig tekst hun leverer; ikke fullt naturalistisk og med vekt på rytme og lyrikk. Av den grunn er det tidvis uklart hvor i fortellingen hun er og hvem hun snakker til. Lilleaas gjør en utmerket jobb med det tunge materialet hun har blitt tildelt, men noen skift blir dessverre ikke godt nok nyansert. Det er allikevel ikke avgjørende, da hennes spill er spennende å se på uansett. Det er også første forestilling og godt mulig at dette vil sitte mer på plass etter hvert som hun blir varmere i trøya.

Trond Lie har gjort gode valg i sin regi. Han har passet på at det ikke blir unødvendig mye dramatikk og føleri, men stoler på at teksten og skuespiller får fram historien på riktig måte. Scenografien er også smart og gjennomført. Det er kun et stort teppe midt på scenen hvor Lilleaas holder seg gjennom hele stykket. Effekten blir et slags fangehull hun ikke kommer seg ut av, akkurat slik som hennes egen ulykkelighet ikke slipper taket. På samme måte blir vi i publikum fanget av den tragiske historien og det er ingen utvei for noen. I enkelte tilfeller er livet rett og slett utholdelig, og noen ganger er vi nødt til å åpne øynene for den urettferdigheten vi ikke alltid vil anerkjenne.

Foto: Per Heimly

Jeg synes alle som har mulighet burde seg En jente er en halvferdig ting. Forestillingen drar nå på turne og om de spiller nær deg håper jeg du velger å dra. Det er en historie som behøver å nå frem, og selv dager senere sitter mange av øyeblikkene igjen i kroppen. Ikke alt var perfekt, men alt var helt klart verdt å se.