Som lauvet i Vallombrosa

Vi setter oss ned i seteradene på Det Norske Teatrets scene 2 for å se en nesten fire timer lang forestilling. En forestilling skrevet som en slags kritikk og dyrking av realismen. Karakterene er i opprør mot den, mens stykket som helhet dyrker den. Spennet mellom humor og alvor, tempo og ro, kjærlighet og hat, er gjennomgående i forestillingen. Alt i alt, fire meget gode teatertimer.

Tittel: Som lauvet i Vallombrosa
Av: Lars Norén
Tid og sted: Det Norske Teatret, Scene 2, 06. april 2017
Regi: Alan Lucien Øyen
Medvirkende: Marie Blokhus, Jan Grønli, Gard Skagestad, Heidi Gjermundsen Broch, Kyrre Hellum, Niklas Gundersen, Ingrid Jørgensen Dragland, Svein Roger Karlsen, Morten Svartveit
Anmelder: Helge Langerud Heikkilä

“Som lauvet i Vallombrosa” handler om en familie som tilbringer sommeren i feriehuset sitt i Syd-Sverige. Her er tre generasjoner under samme tak. Kunstnersjeler, raknende ekteskap og forhold, men også grobunn for nye. De krangler, snakker, sørger og lever videre. Som i en evig dans. Huset skal selges, men selges aldri. Kanskje er det minnene som holder de igjen, kanskje er det en forakt for det ukjente. Publikum får aldri svaret på dette, men familien sitter der, på terrassen og drikker vin, mens de snakker om litteratur og lauvet i Vallombrosa.


Foto: Mats Bäcker

Her får man ikke noe action, ingen store overraskelser eller sjokkerende brudd. Det hele er en oppvisning i fremragende skuespillerkunst. Man ser mennesker på scenen, mennesker man tror på. Man aksepterer deres liv og føler med dem. På mange måter godt gammeldags teater. Første akt er noe tammere (og lengre) enn andre, så om man blir bekymret for lengden og vurderer å stikke i pausen, kan vi si at den tar seg opp – ikke gå! Som sagt, forestillingen som helhet er meget godt teater.


Foto: Mats Bäcker

Man kan jo spørre seg hvor relevant det er å se en forestilling om borgerskapets intriger og problemer i dag, men kanskje er ikke aktualiteten det viktigste med nettopp denne oppsetningen. Kanskje settes den opp rett og slett på grunn av sin gode tekst og skuespillernes overbevisende levering av den. For om du er ute etter å oppleve noe nyskapende og kvikt, er ikke dette forestillingen for deg. Her får du realisme i fire timer… Men den realismen du får er fantastisk godt utført. Så om du helt enkelt liker godt teater, er dette forestillingen å se.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg