Simon

Femte rad produksjoner presenterer en opera av Gerhard Stäbler og Christoffer Grøndahl. Operaen heter Simon og kalles en ungdomsopera, selvfølgelig gjør det oss i teaterungdom nysgjerrige. Dessverre ble turen til Bjørvika og operahuset en skuffelse denne gangen.


Foto: Erik Berg

Vi befinner oss i en liten norsk by. Innflytteren Mia kjeder seg, det skjer så lite her. På en klassefest blir hun gitt noen briller som viser seg å være koblet til pc’en til Simon. Simon er en gutt som for tre år siden mistet familien i en bilulykke. Han virker frisk, men går ikke ut av rommet sitt. Gjennom brillene kan han kommunisere med omverdenen. Han ser og hører det den som bruker brillene ser og hører, og kan selv snakke med den som bruker de. Simon og Mia blir venner, og sammen oppdager de byen på en helt ny måte. 

Operaens prøvesal er enkelt dekorert. På hver side av scenen sitter en musiker, mens Simon sitter på en stol, innenfor et avgrenset område midt på scenen. Rundt han lever Mia. Byen, alt utenfor rommet til Simon, tilhører henne. Enkelt og effektivt illustrert. Musikerne er dyktige og historien kommer tydelig frem. Sånn sett er alle enkeltelementer ivaretatt. Historien, musikken, scenografien og formidlingen er tydelig, jeg faller ikke av.

Problemet er at ingen av elementene imponerer. Det hele er på det flate. Enkelt, trygt og kjedelig. Historien engasjerer meg aldri, og på et tidspunkt kjeder jeg meg. Hvorfor ikke sprite det hele opp litt? Hvorfor skal alt foregå i et halvtreigt tempo? For meg handler ungdomstiden om lek, moro, tempo, å finne seg selv og oppdage andre. Om å finne sin plass i verden, men å leke mens man gjør det. Ungdomstiden er gøy! Så hvorfor skal ungdomsopera være kjedelig?

Kort oppsummert er jeg ikke imponert. Tommel opp og gratulerer til Femte rad produksjoner for at de har kommet seg inn i Oslo sitt fantastiske operahus. Noe særlig mer enn det er det ikke å verdt å applaudere denne gangen.


Foto: Erik Berg

Musikk: Gerhard Stäbler
Libretto: Christopher Grøndahl
Simon: Mathias Gillebo, tenor.
Mia: Silje Aker Johnsen, sopran.
Slagverk/elektronikk: Eirik Raude
Elektrisk og akustisk fiolin: Victoria Johnson
Regi: Victoria Bomann-Larsen
Scenografi og kostymedesign: Sunniva Bodvin
Musikalsk ansvarlige: David Fielder og Victoria Johnson
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg