Lost Accidentally

Lost Accidentally lager til tider herlige bilder rundt det å miste noe eller forsvinne. Hadde bare dramaturgien vært tightere ville forestillingen hevet seg enda ett hakk…

Tittel: Lost Accidentally
Tid/sted: Hovedscenen, Dansens hus, fredag 19. mai 2017
Varighet: ca 70 min
Koreografi og regi: Francesco Scavetta        Produksjon: Wee
Utviklet i samarbeid med danserne: Gry Kipperberg, Luke Divall, Ismaera Takeo Ishii, Meleat Fredriksson og Riina Kalmi
Musikk komponert og fremført live: Henrik Olsson       
Dramaturg: Sasa Bozic
Lyddesign: Gianluca Mastronardi                  Lysdesign: Stefano Stacchini
Kostymedesign: Gjøril Bjercke Sæther         
Scenografi: Francesco Scavetta og Gjøril Bjercke Sæther
Spilles: 19. – 21. mai 2017
Anmeldelse av: Kari Schulstad Wasa


Foto: Dansens hus

Lost Accidentally tar for seg temaene tap og forsvinning. Ikke bare det å miste noe materielt, men også de irreversible forandringene i samfunnet og våre egne liv. Gjennom arbeidsprosessen har de samlet tekster, historier, lister, dikter og bilder relatert til temaet. Sånn jeg forstår det har de laget ulike sceniske bilder på disse tekstene de har samlet inn. Bildene de lager kan være helt nydelig, for eksempel brenner de opp et papir i et helt mørkt rom med en enslig spot lysende over utøveren. Så enkelt utført og så nydelig å se på og et magisk samspill mellom lyder, bevegelser, lek og alvor.

Og det er her forestillingen er god. I leken med lydene underveis i forestillingen. De har en egen perkusjonist med trommesett på scenen som lager mye av lydene. Danserne lager også lyder med egne lydmicrofoner som fanger opp stemmer og støy fra scenen. De iscenesetter lyden på en nydelig måte. I tillegg elsker jeg hvordan de leker med røyk og røykmaskinen. På et tidspunkt er hele scenen dekket med røyk og det er spennende hvordan de lager bilder med danserne inni røyken og lyset fra lyskasterne mot røyken.


Foto: Dansens hus

Selv om de har mange fine scener i forestillingen, noen ganske humoristiske, så kunne dramaturgien mellom bildene og scenene vært noe tightere. Det burde gått fortere fra bilde til bilde. Noen ganger bruker de en del tid på å arrangere scenografien på ulike måter uten at jeg helt forstår hvorfor. I tillegg føles det som om det er mange slutter og jeg sitter egentlig og venter på når den siste scenen skal avslutte. Når det endelig ser ut som det er slutt, publikumslyset er på, scenografien har blitt pakket inn i presenning og en mann står igjen på scenen, så kjører den siste danseren på med en solo. Det hele virker for meg improvisert og danseren kaster seg rundt på gulvet og jeg blir sittende og tenke på hvor mange blåmerker han kommer til å ha i morgen etter dette. Tilslutt setter danseren seg i publikum og må selv klappe forestillingen ferdig for å få publikum til å klappe. Underlig.

Vakre bilder, men litt slapp dramaturgi. Fint, men ikke fullklaff.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg