Det er ikke hver dag det skrives en splitter ny helaftens musikal i Norge, men i dag har vi i Teaterungdom overvært urpremieren på “For fjernt for fjernsyn”. En musikal om livet bak kameraet, om forholdene og intrigene som kan føre til suksess eller skandale på TV-skjermen. For det kan ligge mye bak det vi TV-seerne ser…

“For fjernt for fjernsyn” er en nyskrevet musikal av Thomas Gunnari Røtting og Tobias Løyning. Publikum får se det som skjer i et TV-studio, før, under og etter opptak. Her måles suksess i seertall, og det er nettopp lave seertall som gjør at nyhetsankeret Ruben Roll får beskjed om å pakke sakene sine. Forestillingen viser hans vei tilbake og hva som må til for opprettholde stjernestatusen. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi får møte alt fra damen som grer hårene på den store bustete mikrofonen, til jenta som ingen husker – hun som bare henter kaffe og drømmer om et liv som kjendis. Vi møter kameramenn, lysmenn, sminkører og redaksjonen. Alle har sine helt spesifikke oppgaver slik at sendingen skal gå som planlagt. Det er mange roller som skal introduseres, noe som tar litt lang tid, men samtidig er det nødvendig for å forstå alle relasjonene. 1. akt virker veldig realistisk, mens akt 2 bærer mer preg av en litt rotete action film. Det skjer ganske mye på kort tid, og det er mange øyeblikk jeg rett og slett skulle ønske de holdt litt lenger. Likevel koser jeg meg og nyter en forestilling som ikke krever så mye av meg som publikummer. Tekstene er svært gode, og selv om ingen hadde mikrofoner, var det stort sett ikke noe problem å høre hva som ble sagt.

Jeg hadde ikke blitt overrasket om noen fortalte meg at det var Stephen Sondheim som hadde komponert denne musikalen. Det er det altså ikke, Thomas Gunnari Røtting heter komponisten, og han spiller selv musikken under forestillingen. Jeg ikke i tvil om at Thomas Gunnari Røtting er på god vei til å bli Norges fremste musikalkomponist. Alt er velkomponert ned til hver minste sekstendedel, og jeg elsker hvordan overgangene mellom sang og tale sklir naturlig over i hverandre. Her har skuespillerne gjort en veldig god jobb med timingen, men dessverre er det få av dem som er sterke nok som sangere til å mestre dette mesterstykket Røtting har komponert. 

Forestillingen i seg selv er utrolig bra og fortjener et stort publikum og en større scene. I en ideell casting situasjon burde de godt voksne rollene bli spilt av noen over 50 – ikke under 30,  men til å være en workshopvisning uten noen form for støtte, har de levert et veldig godt produkt og jeg er spent på å følge forestillingen videre.