Det har etterhvert blitt en dårlig skjult hemmelighet at vi i Teaterungdom elsker Gjertrud Jynge. Enten hun står i front av storslagne produksjoner som Edda og Andre Verdskrigen, eller forteller om egen familiehistorie i Frå Landevegen, er Jynge et navn våre faste lesere har bitt seg merke i. Gjertrud leverer alltid, også når vi treffer henne for en kort prat mellom slagene under Heddadagene.
Gjertrud Jynge, slik vi kjenner henne fra skuespillerveggen på Det Norske Teatret
Vi setter oss ned på Kafe Løve. Gjertrud Jynge er en liten dame med mørkt hår, stram sminke og nordnorsk dialekt. “Jeg liker Det Norske Teatret, jeg liker jo å spille på nynorsk. Det er jo mitt språk. Så lenge jeg slipper sånn østlandsk aksent da, hvis jeg skal snakke nynorsk med østnorsk aksent får jeg ikke mee mæ mæ!” Gjertrud smiler mye. Hun holder stø blikkontakt og lytter til både spørsmål og skryt (vi måtte jo skryte litt!). “Til høsten spiller jeg Fru Alving, fra Ibsens Gjengangere, på Riksteatret. Så da får jeg reist mye rundt. Det blir en ny erfaring. Jo flere erfaringer man utsetter seg for, jo rikere blir man”. Vi spør om familie, om ungdomsårene og om teatret. Gjertrud forteller at hun har to barn, at hun tidlig visste at hun ville bli skuespiller, en drøm hun hadde arvet av moren. Hun forteller også at hun slet mye med nervøsitet tidligere, og var både redd og stresset mens hun gikk på Teaterhøgskolen. At hun etter utdannelsen jobbet på Rogaland teater og så havnet her, på Det Norske Teatret.
Praten går lett og vi kommer inn på Edda. Den virkelig store produksjonen til teatret denne våren, en forestilling som er Heddaprisnominert, hvor Gjertrud spiller en av hovedrollene. “Jeg har jo jobbet med Robert Wilson før, og vi har holdt kontakt. Jeg er fryktelig glad i Bob. Han sier at det viktigste er to listen and to have fun. Det tror jeg på. Det å lytte er uvurderlig”. Forestillingen skal videre til Århus, Reykjavik, New York og kanskje mer. Mange av forestillingene til Gjertrud er fortsatt i spill. Edda lever videre, det samme gjør Sorga kler Elektra og Frå Landevegen. “Første dag på gulvet, med Edda, da fikk jeg bare kjeft, alt var galt. Jeg fikk høre at jeg bare spilte til fjerde rad… Det var tøft.”
Flotte Gjertrud Jynge
Vi spør mer om ungdomsårene hennes, om hvordan hun var som ung, om hun hadde noen interesser, hobbyer, utenfor teatret. “Jeg var nok veldig ordentlig. Jeg hadde to eldre søstre. De hadde liksom brukt opp hele ungdomsopprøret, så det var liksom ingenting igjen til meg. Som ungdom var jeg politisk engasjert, og sang i kor. Jeg var også med i studentradioen.” Gjertrud forteller og vi lytter, vi spør og hun lytter. Det å lytte går igjen. Plutselig er tiden ute, Gjertrud skal videre å se en forestilling. Tiden flyr under Heddadagene. Vi må løpe videre, men det var godt med en snau time på kafe. En snau time hvor vi bare kunne lytte, til Gjertrud Jynge.
😀
– Helge og Kari
