Etter halvannen time i buss og noen hundre meter til fots, kommer vi fram til sølvgruvene i Kongsberg. Et trivelig museumsområde som denne ettermiddagen kryr av små spente kropper og foreldre med ekstra jakker. Vi skal nemlig alle inn i fjellet, til konstante 4 grader og forestillingen “Hulenes hemmelighet”. 2,5 kilometer med togskinne står klar til å frakte oss inn i Kongens gruve.

Foto: Mari Noodt

Etter et lite forspill på utsiden av gruveinngangen, får vi beskjed om å ta plass i de små togvognene. Det kribler i magen, det er spennende å sitte i kupeen (om man i det hele tatt kan kalle den lille jernboksen det…) sammen med fremmede, med ørepropper i ørene, helt stille… Det nytter ikke å snakke sammen, for toget lager et voldsomt leven. Turen tar hele 15 minutter. Vi er langt inne i fjellet nå… og her starter forestillingen igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Foto: Svein Midtskogen / Merethe Nielsen

Vi får servert en søt liten historie om et hulefolk og noen sjarmerende barn. En enkel historie, som barna i salen lever seg inn i. De maskerte huleboerne spilles av Erlend Rødal Vikhagen og Håkon T. Nielsen, som begge viser at de mestrer maskespill eksepsjonelt godt. De er både morsomme og rare, mens barna i forestillingen får publikums empati, med sine søte smil og naive spillestil. Forestillingen er en liten musikal og er gjennomgående krydret med små, barnlige sangsnutter. Sangene lider av et danskebåtaktig lydbilde, og gjør det hele litt sukkersøtt. Det er gøy med sang og musikk, men det er også i disse partiene de minste barna i salen mister fokus. (Særlig avslutningsnummeret blir litt over the top, selvom sangen er irriterende catchy).

“Hulenes hemmelighet” er en søt forestilling med sjarmerende barn og voksne. Den blir nok litt i letteste laget for oss ungdommer, men de minste vil nok digge det! Det er allikevel en interessant opplevelse å dra så lang inn i gruvene og få se de flotte lokalene de har laget i stand der, selv om forestillingen i seg selv ikke er direkte banebrytende. Som forestilling ender man midt på treet, men opplevelsen er alt annet enn på det jevne. Vognturen, hulene og opplevelsen er virkelig verdt å få med seg. Så bor du i Kongsberg ville jeg sjekket det ut uansett. Det er det verdt. Men å dra helt fra Oslo kun for forestillingens skyld… det kan du gjøre hvis du har en lillebror eller lillesøster og har tilgang på bil!

Foto: Svein Midtskogen / Merethe Nielsen