“Renset” var en av de forestillingene flere av oss i Teaterungdom gledet oss stort til. Her er så mange spørsmål: Hvorfor setter Nationaltheatret opp dette stykket nå? Hvorfor spilles stykket for første gang på en Hovedscene? Hvorfor velger landets nasjonale teater å iscenesette Sarah Kane? Og var denne kvinnen gal, genial eller bare full av kjærlighet? Vi har så mange spørsmål, vi gleder oss… men vi gruer oss også, for vi vet hva vi går til.
Foto: Øyvind Eide
Dette er utvilsomt en forestilling som krever sitt teater. Her vil jeg berømme Nationaltheatret for å ta prosjektet på alvor med både intro og ettersnakk i tilknytning til forestillingen. De er også tydelige og sier at forestillingen har anbefalt aldersgrense 18 år. Dette er helt riktig. Forestillingen er grusom i all sin skjønnhet.
Renset handler om kjærlighet. Mennesker som elsker hverandre, om det er homofili, incest eller rent begjær spiller ingen rolle. Utenforskap straffes. Kjærligheten består. Øyne blir fylt av herion. Lemmer kappes av. Lemmer syes på. Blod renner. Folk gråter og skriker. Sjokolade spises. Ting filmes. Haier svømmer i bakgrunnen. Men størst av alt er kjærligheten. Gjennom dette helvete, størst av alt er alltid kjærligheten.
Sarah Kane tok sitt eget liv 28 år gammel. Hun regnes som en av de største britiske dramatikerene i vår tid, selv om hun kun rakk å skrive 5 skuespill. Hun omtales som en foregangsfigur for “in yer face”- teatret. En bevegelse som vokste frem i England på 90-tallet. Her skulle grusomheten utspilles. Eller som Kane selv sa “jeg skriver ikke voldelige skuespill, jeg forsøker bare å være helt ærlig”.
I Nationaltheatrets “Renset”, er den litauiske regissøren Oskaras Korsunovas hentet inn. Han har tidligere regissert de kritikerroste forestillingene “Klassen vår” og “Peer Gynt” på samme teater, og viser nok en gang regi i verdensklasse. Alt gjøres så lekkert. Alt ser helt fantastisk ut. Det brutale scenebildet, lyset og lydeffektene. Man ser at arbeidet er farget av en kjærlighet til teater, en slik kjærlighet også Sarah Kane følte på.
Foto: Øyvind Eide
“Kjærligheten er grusom, og den kan brukes som alibi for mye” sier Oskaras…
Alle de som elsker teater, og som elsker å elske, og som tåler Sarah Kanes virkelighet bør se denne forestillingen. Den er fantastisk! Terningkast 6! Men i likhet med Nationaltheatret vil jeg være helt tydelig: anbefalt aldergrense er 18 år, folk går underveis, med god grunn. Men for meg er dette som en Roy Andersson film, jeg vil hele tiden se bort, men vet jeg er dum om jeg gjør det. Det er så mye skjønnhet og kjærlighet i alt det grusomme. Spørsmålene jeg stilte har kanskje ikke fått så klare svar, men de føles heller ikke så viktige lenger.
