Har du hørt om bloggeren Komikerfrue? Ørjan Burøe er mannen hennes. Altså komikeren. En mann full av fordommer. Faktisk så mange at han valgte å skrive et show om dem. Vi har inntatt Latter nok en gang, og denne gangen er det klubbscenen som gjelder – Ørjan Burøe står på scenen, og forestillingen heter “Fordommer” 

Etter 20 år som komiker har Ørjan Burøe endelig fått sitt eget soloshow. Showet er som en live selvbiografi. Vi blir kjent med Burøe-slekta på godt og vondt, kanskje mest på vondt. Her får alle familiemedlemmer gjennomgå. Det er gøy, men ikke alt er knyttet opp mot temaet i forestillingen, så noen av historiene blir litt vel random. Folk humrer hele veien, og det er mange gode poenger underveis. “Hvem har størst tiss”-humoren er ikke noe som treffer meg, men det hørtes ut som gutta i salen koste seg godt da temaet kom opp.

Noe jeg alltid har lurt på når det gjelder stand-up, er hvor mye som faktisk er sant. Burøe forteller de sykeste historiene om alt fra første møte med svigerfar, til den gangen han løy for kong Harald. Kan en person virkelig ha opplevd så mye og gjort så mange rare ting?  

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Som en vant teatergjenger, reagerer jeg litt på dramaturgien (oppbygning av forestillingen). Dette gjør jeg ofte når jeg ser Stand Up. Jeg ler stort sett av alle vitsene han lirer av seg, men helhetlig blir det for langt og til tider veldig ensformig. Det at han bryter ut i et aldri så lite dansenummer er med på løsne stemningen betraktelig. Han forteller også at han har kjøpt seg hus i Ski, og sammenligner de fordomsfulle fruene på Majorstuen med de hyggelige folka i Ski. Selvfølgelig gøy å høre for meg som er oppvokst i gata Burøe-familien nettopp har flyttet til.

Forestillingen varer omtrent 1 time og 20 min, og er etter min mening akkurat litt for lang for et one-man show uten pause. Det at baren er åpen under showet er noe som irriterer meg voldsomt. Alle de halvfulle folka som prøver å liste seg bort langs de trange radene, skvulper litt øl på sidemannen og håper ingen merker det. Med en liten pause kunne dette fint vært unngått. Noen vitser kunne også med fordel vært kuttet. Jeg får følelsen av at han prøver å få med litt av absolutt alt, noe som strengt tatt ikke er nødvendig. Forestillingen spiller for fulle hus landet rundt, og jeg er helt sikker på at publikum mer enn gjerne kommer tilbake om Burøe lager et nytt show. Som sagt, alt er gøy, det blir bare litt for mye av det gode.