Det er onsdag kveld og premiere på Centralteatret. Salen er fylt til randen med spente publikummere i alle aldre. Det er regissør Per-Olav Sørensen som står bak roret under denne oppsetningen av den moderne klassikeren Closer. Med seg har han et stjernelag av skuespillere og forventningene er høye. Vi ble ikke skuffet!
I en gate i London møter nekrologskribenten Dan (Lie) blikket til den unge jenta Alice (Grenersen). Året etter er de fortsatt kjærester. Dan skal snart gi ut bok og blir i den forbindelse fotografert av Anna (Hovig). Hun tar bilder av fremmede og skal snart ha en egen utstilling. Dermatologen Larry (Broch) prøver seg på en grisete chatte-side på nettet, og via en spøk kommer han i kontakt med Anna. To år senere er de gift. To par som tilsynelatende er lykkelige.
Closer er en kjærlighetshistorie, både på godt og vondt. Den tar for seg den søte forelskelsen når alt du kan tenke på er den andre, men også bitterheten når du innser at du kanskje ikke er lykkelig allikevel. Den tar for seg sjalusi, utroskap, lidenskap, vold og ikke minst nærhet, som alle mennesker ønsker og trenger.
Foto: Sturla Bakken
Det er mye jeg vil trekke fram i denne forestillingen. Scenografien er smakfull og enkel. Hver gang en ny scene presenteres blir passende møbler skjøvet frem. Det funker og er akkurat hva stykket trenger. Mellom disse byttene blir det spilt nydelig instrumental-musikk som understreker stemningen i stykket. Men det er først og fremst skuespillerne som skal hedres. Manuset puster og lever på skuespillernes evne til å formidle vanskelige følelser, noe de fire skuespillerne gjør med største troverdighet. Spillet er nyansert, ekte og sårt.
Foto: Sturla Bakken
Det er en vakker fortelling som sitter med deg lenge etter du har forlatt salen. Mest fordi karakterene, på tross av alle sine destruktive handlinger, er skremmende gjenkjennelige. Du hater dem, du elsker dem og du sympatiserer med dem. Du heier på dem gjennom jævligheten og ønsker at de skal finne lykken til slutt. Men alle kjærlighetshistorier kan ikke ende lykkelig, og nettopp derfor blir Closer så virkelig. Dette er bra teater, rett og slett. Terningkast 5!
