“Djevelen inntar biblioteket” står det i sosiale medier. I lang tid har det dukket opp reklame for det nyoppstartede teatret CreationOslo. Deres første forestilling finner sted på Deichmanske hovedbibliotek i Oslo og er en nytolkning av den klassiske historien om Doktor Faustus. I følge dem selv er formålet til teatret å “lage uforglemmelige forestillinger på overraskende og uvanlige steder!”. Så da lurer vi selvfølgelig på om Faustus på Deichmannske faktisk er uforglemmelig og overraskende…
Foto: Geir Molden
Historien om Doktor Faustus er gammel og velkjent. Doktoren som aldri kan få nok kunnskap, og dermed selger sjelen sin til djevelen for å få ubegrenset viten og makt. I 24 får han briljere med Satans medspiller, Mefistofoles, ved sin side. Så må han gi sitt liv til evig pine. Dette vet vi allerede fra starten. Det er selve premisset for forestillingen, og avtalen inngås tidlig i stykket. Vi vet at det er en ende på eventyret, så spenningen ligger i hvordan han bruker sin allmakt og hvordan dette spilles ut for oss, og ikke minst hvordan de bruker det store biblioteksrommet. Å se en forestilling i denne flotte salen utgjør sikkert halvparten av underholdningsverdien. Det er stilig å se rommet på en ny måte, i spill med lys, musikk og skuespillere.
Foto: Geir Molden
I programmet gjør de oss bevisst på at 97% av produksjonen er privat finansiert. Doktor Faustus er nærmest en dugnad, og forestillingen bærer preg av å være det. Overgangene mellom scenene er ikke sømløse, kostymene mangler finesse og rød tråd, musikk og lys er ikke alltid spot on. Dette er ikke et stort og innarbeidet maskineri, så forestillingen spriker. Det behøver ikke nødvendigvis å være noe negativt, men det er greit å vite dersom man tar turen til Deichmanske hovedbibliotek og Doktor Faustus.
For Faustus makter å underholde publikum. Djevelens allmakt spilles ut i en lek av form, stil og rom. Blikket mitt søker alltid noen nytt, og får betalt. Det er så mye å se på, og biblioteket er virkelig et magisk scenerom. Potensialet ligger her og flere i salen later til å elske forestillingen, så kanskje vi bare har blitt for bortskjemt av det gjennomproffe institusjonsteatret vi så ofte ser? Som med Claire de Wangen, berømmer jeg også CreationOslo for å satse og utfordre teatret – det trenger vi mer av!
Foto: Geir Molden
Som helhetlig forestilling spriker Doktor Faustus en del. Toppene er høye, men dalene er også opplagte. Hoverolleinnehaver Eriksen briljerer og leverer varene. Han har mye tekst og klarer å gi det hele mening. Den ene fektescenen sender et gisp gjennom salen, den er både kraftfull, ekte og in your face (vi sitter jo nesten helt oppi scenen). Også de andre fysiske sekvensene og bruken av rommet trekker forestillingen opp. Disse fire faktorene løfter forestillingen og gjør den verdt å se! Så kan man heller ignorere en og annen klisje, noen ujevne kostymer, et lite virvar av karakterer og slurvete overganger. Så for å svare på spørsmålet mitt: er Doktor Faustus uforglemmelig og overraskende? Njaaaa, til tider… Men forestillingen anbefales uansett!