Svanhild

Det er kanskje få som har hørt om Svanhild av Hnerik Ibsen. Ikke så rart ettersom han kun skrev 1. akt og aldri publiserte stykket i sin helhet. Grusomhetens Teater hadde urpremiere på Svanhild i 2014, og nå settes forestillingen opp på nytt. De er fortsatt de eneste i verden som har iscenesatt dette stykket, og forestillingen er litt av en opplevelse!

Tittel: Svanhild
Av: Henrik Ibsen                                  Regissør: Lars Øyno
Tid og sted: Grusomhetens teater, tirsdag 17. oktober
Scenografi: Tormod Lindgren             Kostymer: Gjøril Bjercke Sæther                    Musikk: Espen Wensaas og Filip Sande. 
Skuespillere: Kirsti Sørlie Hansen, Miguel Steinsland, Hanne Dieserud, Odille Heftye Blehr, Sara Fellman, Filip Amundsen Stav, Lars Brunborg og Gisle Hass.
Spiller til og med lørdag 28.10.
Anmeldelse av: Stine Sørensen

Handlingen i Svanhild foregår i en liten hage ved fjorden. Her møter vi et vidt persongalleri av karakterer som tilbringer en ettermiddag sammen. I sentrum står dikteren Falk og den unge kvinnen Svanhild. Falk ønsker at Svanhild skal fylle en spesiell rolle i hans liv, eller nærmere bestemt, hans kunst. For Falk er ikke forelsket i Svanhild, men han er betatt av hennes personlighet som skiller seg ut fra mengden. Han ber henne om å bli sin inspirasjon, om å ofre seg fullstendig til han og kunsten hans.

Grusomhetens teater jobber med franske Antonin Artauds visjon om et fysisk teater. I Svanhild viderefører Lars Øyno denne spillestilen. Alle gester og replikker tar utgangspunkt i det ekspressive og fysiske, noe som gir stykket og karakterene en komisk dimensjon. Man kan le av samfunnet de lever i, samtidig som man blir kritisk til det. Ved å bruke manuset akkurat slik det var skrevet i 1860, klarer også Øyno å sette teksten i sentrum. Det er Ibsens budskap som blir spilt ut, klart og tydelig. Det er langt unna den realistiske spillestilen Ibsen var kjent for, men resultatet er en fornøyelig forestilling, utenom det vanlige.


FOTO: Webverket og Vera Krohn-Svaleng

Kostymene og scenografien står i sterk kontrast til den distanserte spillestillen. Her er alt historisk riktig og veldig typisk perioden. Kvinnene er iført store, flotte kjoler og mennene i raffinerte dresser og hatter. Unntaket er Svanhild, som er iført en enkel og hvit kjole. På den måten understreker kostymene karakterens natur. Kvinnene er opptatt av å være grasiøse og feminine, mens mennene kan diskutere politikk og more seg. Åpningscenen setter klart lys på denne problematikken. Mennene står rundt et punch-bord og drikker og ler, mens kvinnene sitter å strikker, leser og broderer. Kun Svanhild sitter for seg selv og betrakter utsikten ved fjorden, et tydelig bilde på at hun tar avstand fra normen. 


FOTO: Webverket og Vera Krohn-Svaleng

Svanhild handler mye om å ta et oppgjør med samfunnet, om å stå i mot strømmen og tenke for seg selv. Det er en forestilling som er hyperaktuell, spesielt i dagens samfunn hvor færre og færre tør å skille seg ut. Jeg vil anbefale denne forestillingen til alle, og da spesielt til ungdom. Ikke bare viser Svanhild at det er viktig å stå opp for egne meninger, men det viser også at et teater ikke trenger å være tradisjonelt for å vise Ibsen. Dette er rett og slett viktig å se! Som teaterungdomleser får du til og med billetten for kun 100kr, så hva venter du på? 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg