Mens mange er ute og feirer Halloween, har noen hundre mennesker samlet seg i Ås kulturhus for å se urpremieren på Haunted the musical. Vi sitter blant publikum og er veldig spente på hva dette egentlig er.
Foto: Gisle Bjørney
Harriet Müller-Tyl er forestillingens store stjerne. I tillegg til fantastiske sceneprestasjoner, er hun også komponisten bak forestillingen, en jobb hun like gjerne kunne hatt på fulltid. Musikken er rett og slett sinnsykt bra og alle skuespillerne har fått sanger som passer til deres stemme. Det er flere ganger jeg tenker at dette like gjerne kunne vært på Folketeatret. Det er i vinden å skrive egne musikaler nå om dagen, og Harriet Müller-Tyl er blant dem som virkelig får det til. Ut fra navnet “Haunted” skjønner jeg fort at dette har noe med gjenferd å gjøre, men resten av historien overrasker meg positivt, da dette fort kunne blitt en klisjé.
Et ungt par har nettopp kjøpt seg hus, og er strålende fornøyde. Naboene derimot skulle gjerne ha kjøpt huset selv, og finner på flere historier om ting som har skjedd i huset, for å skremme bort de nyinnflyttede. Utroskap er et sentralt tema i forestillingen, og det var sjalusi og utroskap som endte med at ekteparet Lady Anne og Lord Lucas ble drept for over 100 år siden. De kommer her igjen som gjenferd, sammen med den surrete tjenestepiken, som også var en del av dramaet. Ingrid Brenli (les intervju her) spiller Izabella, elskeren til gutten. Hun har en enorm kraft i stemmen, og selv med mikrofonproblemer klarer hun å gjennomtrenge musikken og får virkelig vist sine dypeste følelser.
Foto: Gisle Bjørneby
To av rollene blir spilt av svenskene Jeanette Krantz Adner og Filip Ihrsen. Jeg liker ekstra godt at de har lagt inn replikker som tilsier at de er fra Sverige, for da gir det mening at de snakker svensk. Begge to leverer solide prestasjoner, og jeg vil påstå at Krantz Adner er en av de beste sangerne jeg hørt på en norsk scene.
Dialogene og monologene mellom sangene tilfører forestillingen noen komiske øyeblikk, og de slue naboene får oss til å le gjentatte ganger. Tekstene er gode, men blir ofte veldig korte. De kunne med fordel vært enda lenger for å få et mer nyansert spill og litt mer bakgrunnsinformasjon om historien, for det er noen steder det skurrer litt.
Foto: Gisle Bjørneby
Det er først når koret kommer inn på scenen jeg husker at dette egentlig er en amatørforestilling. De er sjarmerende og synger fint, og er akkurat det jeg forventer i en amatøroppsetning. Resten av castet er har et helt annet nivå og fremstår som profesjonelle (mange av dem er jo også nettopp det).
Det var i utgangspunktet bare satt opp en forestilling, men etter helgens suksess er det allerede nå lagt ut billetter til en ny visning rundt neste Halloween. Musikken i seg selv gjør denne forestillingen verdt å se, og jeg håper jeg en gang får se Haunted som en profesjonell oppsetning på en større scene!
