50-tallet i Norge var en tid preget av overfladisk harmoni, men hvem overvåket egentlig hvem? Og var det egentlig slik at den som ikke hadde noe å skjule, heller ikke hadde noe å frykte? Statsteatret har kommet til episode 7/10 og 1950-tallet i sitt prosjekt med å presentere 1000 år av Norges historie over en periode på 10 år.
Plakat: Stig Håvard Dirdal
Trikkestallen er en relativt intim scene, noe som forsterkes av at skuespillerne personlig ønsker oss velkommen i det vi beveger oss oppover i benkeradene en tirsdag i november. Stemningen blant publikum er spent og forventningsfull i det forestillingen starter.
Klokken er 1959 og vi er på landsmøtet til Arbeiderpartiet. Frank Øye taler oppildnet til forsamlingen, som i dette tilfellet er publikumsmassen i Trikkestallen, men blir innstendig bedt om å holde seg til tema. Han protesterer og blir til slutt fjernet med makt. Lyset i salen senker seg og forestillingen starter.
Foto: Stig Håvard Dirdal
Klokken er 1950 og den jusutdannede støvsugerselgeren Frank Øye har akkurat ringt på døren hos pianolærerinne Astrid Høyer. Døren åpnes og forviklingene er et faktum. Astrid Høyers lege, Carl Jacobsen, evner ikke å se konsekvensen av det tilsynelatende tilfeldige møtet, og Roland Olsen, som jobber i politiets overvåkningstjeneste, settes i en kinkig situasjon når hans tidligere skolekamerat Frank Øye skal overvåkes.
1950-tallets frykt for CIA, KGB, kald krig og kommunisme veves sammen i 4 individers tilsynelatende tilfeldige tilknytning til hverandre. Med en mesterlig blanding av humor og alvor retter de 4 skuespillerne fokus mot et tema som er mer aktuelt i vår samtid enn det man kanskje umiddelbart skulle tro. 50-tallets paranoia og frykt for overvåkning trekker paralleller til egen vår samtid hvor ingenting lenger er privat. Hvordan vet man at noen ikke vet det man selv vet eller kanskje prøver å skjule?
Foto: Stig Håvard Dirdal
Skuespillerne står selv for både lyd og lys i en enkel, men genial scenografi ispedd strålende skuespill som fengsler publikum gjennom hele forestillingen. Jeg vil anbefale alle og enhver å ta en tur til Trikkestallen for å få med seg denne oppsetningen. Og når du sitter der, tenk gjerne over om samfunnet egentlig har forandret seg så mye siden 50-tallet? Blir man overvåket i 2017, eller er det bare jeg som er paranoid?
