Etter en nokså lunken opplevelse sist vi så Nasjonalballetten UNG (hvor de serverte en Romeo og Julie i streetdance-ballett-fusion,) var vi spente på hva de ville komme med denne gang. Den sure novemberkvelden var ikke med på å gjøre stemningen noe bedre. Jeg var både skeptisk og hutrete… De hadde med andre ord en stor jobb å gjøre for å få meg med på laget.
Foto: Erik Berg
Forestillingen går høyt ut allerede i navnet. “Brilliante”. Dette skal jo være bra. Navnet tilhører første av i alt fire akter. Hver akt er som en selvstendig forestilling og har ulike kvaliteter:
1. Akt: I denne første delen er det 13 minutter med klassisk ballett som gjelder. Verket er fra 1956 og inneholder den typiske ballerinaen med tyllskjørt, klassisk musikk og menn i thights. Det er stivt og stramt og veldig påtatt. Så er det pause.
2. Akt: Dette splitter nye verket har fått navnet «this thing called ballet» og er en mer nedstrippet og nær versjon av den klassiske balletten. Stegene er der fortsatt, men settingen er myk og ekte. Vi befinner oss bakenfor det staselige.
3. Akt: Denne akten gikk vi dessverre glipp av, på grunn av en skade en av danserne pådro seg under første akt… Derfor gikk vi rett til ny pause etter akt 2.
4. Akt: Kveldens siste dans er en karamell! Ohad Nahains verk «Minus 16» fra 1999 er noe helt annet enn balletten i de første aktene. Nå er det tid for tekno, mambo, humor, lekenhet og mer moderne dans. Her må også flere publikummere opp på beina…
Foto: Erik Berg
Så hvordan funker dette? Er det vellykket eller sitter jeg like lunken som før?
Vel, etter siste akt er det absolutt ingen som hutrer og surmuler i sal 2 lengre. Det er komplett umulig, for dette er et fyrverkeri av en dans! Rytmene og de lekne bevegelsene skaper en deilig stemning i salen. Vi både ler og hoier. De er også modige og drar med seg publikummere inn i dansen, noe som skaper enda mer tilbakemelding og engasjement fra resten av salen. (Jeg puster også lettet ut for at de ikke tok med meg…)
Akten står som en kontrast til starten av forestillingen, som er stiv, pertentlig, og med et lydløst publikum. Akt 2 finner sin plass litt midt i mellom disse, noe som gjør “Brilliante” til en perfekt forestilling for en førstegangsseer! Du får en god smakebit på hva ballett er og kan være, både det klassiske og det mer moderne. Liker du ikke den første hardcore klassiske dansen, er det bare 13 minutter. Elsker du det, er det 13 dyrebare og vakre minutter! Det er utvilsomt god dans. Andre akt tar med seg det klassiske, for selve balletten er stadig on point, men mykner opp uttrykket. Den beveger seg mer organisk og ut fra kostymene og settingen får jeg nesten litt Fame!-assosiasjoner – og det er jo ikke feil!
Foto: Erik Berg
Vi fikk nærmest bli med på en liten ballettreise denne kvelden. En flott reise, med det beste fra ballettens verden: Talentfulle unge dansere, med respekt for teknikk og tradisjon, som er klare for det nye og innovative! En perfekt forestilling å se hvis du ikke har sett en ballett før.