Heisenberg

For å trekke ungdom til teateret kreves det ofte en kjent historie. En historie som gjerne har blitt mye omtalt i forkant. Denne forestillingen er ikke slik. «Heisenberg» er derimot en ukjent liten perle, som fortjener publikummere utover den eldre garde og de vante teatergjengerne. «Heisenberg» fortjener å nå ut til ungdommen.


Foto: Erika Hubbert

Heisenberg henter sin tittel fra fysikeren og nobelprisvinneren, Werner Heisenberg. På 1920-tallet kom han opp med uskarphetsrelasjonen, eller usikkerhetsprinsippet, som går ut på at man ikke med sikkerhet kan måle posisjon og bevegelse samtidig. På samme måte kan man ikke fastslå hvor et menneske vil ende når det først har begynt å bevege seg, og det er dette Heisenberg handler om – to personligheter som møtes, og deres videre reise sammen. Hvor de til slutt ender opp, kan man ikke forutse.

Det er først og fremst skuespillerne som bærer denne forestillingen. Marie Blokhus og Bjørn Floberg har en kjemi på scenen det er vanskelig å rive øynene fra. De står ofte med god avstand mellom seg, men det funker. De trenger ikke å stå nære for at vi skal kjenne på intimiteten, den er der uansett ved hjelp av imponerende skuespillprestasjoner.


Foto: Erika Hubbert

Mange har et forhold til Blokhus. Man forventer alltid dybde og troverdighet i karakterene hennes. Georgie i Heisenberg er intet unntak. Georgie er en litt sliten dame med mange tanker i hodet. Hun er annerledes enn Blokhus selv, som for anledningen også har fått nye kroppslige former. Det tar noen minutter å akseptere karakteren, for det er lett å havne på feil side av overspill-streken. Blokhus balanserer det perfekt. Hun tilfører akkurat nok humor og personlighet til at vi kjøper det. Eller mer enn det, vi forføres helt av det! Sammen med Floberg, skaper de en verden vi bare får være en del av i 1,5 time. Vi vil følge med, vi vil høre etter, se, lære dem å kjenne. De skaper to unike karakterer foran oss, som vi bli mer og mer nysgjerrige på!


Foto: Erika Hubbert

Mia Runningen sin scenografien er enkel og smakfull. Fire små installasjoner blir flyttet rundt på scenen ettersom handlingen flytter seg. De kan settes sammen, bygges på hverandre og blir gjennom stykket til alt fra soverom til elvebredde. Det er små grep som skaper store illusjoner, og sammen med en treffsikker regi setter det skuespill og tekst i fokus.

Heisenberg er rett og slett en flott forestilling som fortjener å bli sett. Og ikke bare av de teatervante over 40, men også av de unge. Her står den menneskelige relasjonen i sentrum, og følelsene og tankene som følger, tror jeg alle vil kunne kjenne seg igjen i.

Tittel: Heisenberg
Av: Simon Stephens
Tid og sted: Det norske Teatret, Scene 2. Tirsdag 21. nov. 
Regi: Erik Ulfsby
Medvirkende: Marie Blokhus og Bjørn Floberg. 
Musiker: Ståle Sletner
Kommende forestillinger: Spiller frem til 9. desember, og blir tatt opp igjen 03. april 2018. 
Anmeldere: Mari Noodt og Stine Sørensen
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg