Denne teaterhøsten har vært helt fantastisk! Gang på gang har vi i Teaterungdom forlatt teatersaler rundt omkring i landet med herlige følelser, dype refleksjoner eller med et renset (intet tilfeldig ordvalg) følelsesliv. Hva som skal til for at en forestilling “treffer” kan være så mangt, men det handler ofte om at man forstår noe, eller får med seg noe ved å se forestillingen, som man ikke visste før forestillingens start. Når jeg nå går ut av den fantastiske teatersalen til Nationaltheatret på Torshov, er det med en dårlig følelse innvendig. Og det eneste jeg tenker, er hvorfor i all verden setter de opp 1984?
Foto: Erika Hebbert
Man befinner seg delvis i et slags “V for Vendetta”-aktig univers hvor alle blir overvåket av “partiet”. “STOREBROR SER DEG!” innprentes i hodet som en slags positiv ting. Samtidig ser man handlingen i et slags retrospekt, ved at hovedrollen i stykket er en forfatter og at publikum er på et slags seminar hvor hans dagbok diskuteres. Det er i seg selv fiffig løst, men hvorfor settes dette stykket opp?
Forestillingen underbygger en slags antimoral hvor kjærlighet og tillit er noe som tilhører de naive og dumme. Makt og tortur trumfer nære relasjoner. Heder og ære er viktigere enn blodsbånd. Sunn fornuft tilhører kun de psykisk syke. Jeg blir provosert og sliten. Torturscenen er lang og spilles ut enkelt og kjedelig. Det er ingenting som er subtilt eller antydet. Hvorfor velger Nationaltheatret å spille dette?
Foto: Erika Hebbert
Det er flere ting som skjer i salen denne kvelden. Det er publikummere som viser manglende interesse og respekt for det som spilles ut, noe som nok kan ha påvirket skuespillerne. De gjør forsåvidt en god jobb. Hver enkelt scene er også tidvis lekkert utført, men som helhet blir forestillingen for lang. Det dveles ved de underligste ting og jeg opplever til stadighet at rollene ikke har forstått de tingene jeg har skjønt for lenge siden. Scenografien er fantastisk! Det er mye kvalitet her, men spørsmålet står der fortsatt: HVORFOR SETTES 1984 OPP?
Jeg skjønner ikke hva dette stykket handler om. Det eneste jeg sitter igjen med er en litt uggen følelse som jeg velger å feie bort så fort jeg kan. Det er så ekstremt mange gode forestillinger på teatrene i Oslo nå om dagen, så min anbefaling er å se noe annet enn 1984.