Fire unge menn mottar hver sin SMS fra saksbehandleren sin hos NAV og møter opp i Konows gate 63. Det er 30 dager til de mister dagpengene sine, så noe må gjøre. De blir invitert til å delta i det topphemmelige programmet “suksesskalenderen”. De skal bo, leve og jobbe her i 30 dager med det mål å bli så bra som de overhodet kan bli. Alt dette er selvfølgelig topphemmelig, men med ingenting å tape skriver de under og starter jakten på suksess.

Foto: Ingrid Nordahl

“Suksesskalenderen” er Rastløs produksjon sin tredje forestilling. De er en teatergruppe som ønsker å forske i samfunnsaktuelle tematikker ved bruk av en “devised”-metode. Dette innebærer at regissør og skuespillere jobber ut fra et tema og improviserer seg frem til forestillingene sine. Denne gangen står psykisk helse på agendaen. Hva er det som gjør at noen unge menn faller utenfor? 

Scenerommet er spennende. Her er enkle midler tatt i bruk for å gjøre dette gudsforlatte bygget om til en teaterscene. Scenens to nivåer fungerer godt, og bruk av ulike inn og utganger gir et naturlig driv mellom de ulike scenene. Det at handlingen i stykket foregår nettopp her, i Konows gate 63, er et fiffig grep som naturlig nok gjør forestillingen enda nærere. 

Selv om rommet er relativt lite klarer regissør Even Standal Vesterhus å bruke det på en slik måte at det blir god variasjon mellom det nære og det mer distanserte. De fire unge mennene spilles med stor overbevisning og særlig Mathias Ambjør fremstår bunnsolid i sin rolletolkning. For meg personlig blir hans karakter, Anders, den mest interessante. Jeg følger liksom hans historie. (Som også er den historien jeg opplever som mest relevant knyttet til forestillingens tema). Her ligger kanskje noe av svakheten til “Suksesskalenderen”. Etter å ha lest om forestillingen i forkant og også etter å ha sett premieren er det ganske tydelig at tanken bak er at “saksbehandleren” er hovedrollen. Dessverre er denne karakteren betydelig mindre interessant enn de fire andre. Som publikummer liker man han ikke. Han fremstår direkte usympatisk fra starten av, noe ødelegger litt for troverdigheten til hele historien. 

Foto: Ingrid Nordahl

Alt i alt gjør det ikke så mye. For jeg koser meg skikkelig under forestillingen. Her er det et hav av vilje og guts, og ikke så rent lite kvalitet. Skuespillerne både synger og spiller instrumenter. De går inn i situasjonene med stort alvor og tidvis briljerer de virkelig skuespillerteknisk. Dette er unge skuespillere som virkelig “er på gang”. Etter et par forestillinger til er jeg trygg på at de har hevet nivået ytterligere og da fortjener de fult hus i Konows gate 63.

Det er så mye jeg vil si om “Suksesskalenderen” noe som i seg selv er en veldig bra ting. Jeg kunne ha skrevet en hel avhandling og blir direkte inspirert av forestillingen. Ingen av scenene er for lange. Skuespillerne treffer godt med timingen og viser en utrolig glød og spillelyst. Man er i godt humør når man forlater salen, og det er viktig! Rastløs produksjon har all mulig grunn til å være stolte av “Suksesskalenderen”, for “Suksesskalenderen” fortjener suksess. Selv venter jeg spent på deres neste prosjekt for en ny inspirasjonsinnsprøytning.