Fortrolige samtaler

I år er det 100 år siden den svenske regissøren og dramatikeren Ingmar Bergman ble født. Nationaltheatret markerer dette med en nypremiere på Fortrolige samtaler. Forestillingen hadde premiere for første gang i 2016 og fikk god respons fra både publikum og kritikere. Det sier seg selv at dette var noe vi i Teaterungdom måtte få med oss!


Hvordan kan man fortsette et ekteskap når den ene ikke lenger elsker den andre? F.v Marte Engebrigtsen og Mattis Nyquist. FOTO: Erik Berg

Tittel: Fortrolige samtaler
Hvor/Når: Nationaltheatret, Hovedscenen. Fredag 12. januar.
Regi: Liv Ullman 
Scenografi: Milja Salovaara         Kostymedesign: Ingrid Nylander                                      
Medvirkende: Marte Engebrigtsen, Mattis Herman Nyquist, Bjørn Skagestad, Liv Bernhoft Osa, Anneke Von Der Lippe, Morten Svartveit og Kari Simonsen. 
Forestillingen spilles: 15.01, 16.01, 24.01, 25.01, 2.02, 3.02, 5.02 og 6.02. 
Anmeldelse av: Stine Sørensen

Fortrolige samtaler baserer seg på Bergmans tekst om foreldrenes vanskelige ekteskap. Inspirasjonen fikk han fra morens dagbøker, og det er Liv Ullman som har komprimert materialet til scene og teater. Det høres kanskje ut som en tung kombinasjon, men det er det ikke på noen måte. Ullmann har kuttet historien ned til det helt essensielle, og resultatet er en renskåret og intens forestilling, som imponerer på mange plan.

Som tittelen tilsier, er det den fortrolige samtalen som står i fokus. To mennesker i dyp samtale om de vanskelige og personlige temaene. Det er aldri mer enn to skuespillere på scenen om gangen. I senter av det hele står Anna, prestefruen som er fanget i et ulykkelig ekteskap og finner kjærlighet hos den yngre teologi-studenten Thomas. I stykkets første samtale bekjenner hun sin utroskap til presten Jacob, og derfra går konsekvensene som en flodbølge gjennom handlingen. Sorg og ensomhet dominerer, men samtidig også en bunnløs kjærlighet.


Anna klarer ikke lenger å holde på løgnene. F.v Marte Engebrigtsen og Bjørn Skagestad. FOTO: Erik Berg

Anna er en karakter det er vanskelig å plassere i starten. Man har en forventning om at dette er personen man skal heie på, men ofte settes det spørsmålstegn ved valgene hun tar. Marte Engebrigsten gjør en solid jobb som Anna, og hennes ulykkelighet er til tider vond å se på. Dessverre oppstår det til tider sluser av repetisjon og innholdsløse ord, og spillet heller farlig mot det monotone.

I andre akt skjer det en markant endring, både i dynamikk og energi! Plutselig heier vi på Anna, kvinnen som bare ønsker å tenke for seg selv og være fri fra forventningene. Hun er omringet av menn som er svakere enn henne, men som allikevel har mer makt over hennes liv, enn det hun selv har. Spillet blir mer nyansert og opplevelsen sterkere.


Anna og moren har begge sterke meninger om hva som er rett og galt. F.v Liv Bernholt Osa og Marte Engebrigsten FOTO: Erik Berg

Det kan virke rart at en så tung forestilling, med fokus på intimitet og dialog, får bre seg ut på selveste Hovedscenen. Ofte blir disse plassert på de mindre scenene, hvor avstanden til publikum er mindre. Allikevel funker det! Det store rommet fremhever ensomheten til karakterene, samtidig som det setter et tydelig bilde på hvordan man kan føle seg fanget, uten å være omringet av gitter. Kun Annas egne forventninger og betingelser hindrer henne fra å være fri.

Jeg vil absolutt anbefale denne forestillingen til ungdom, og da kanskje spesielt til jenter. Det er en viktig fortelling om det å finne ut av hvem man selv er og om å ikke la menneskene rundt seg ødelegge for egen individualitet. En bunnsolid teateropplevelse rett og slett!  

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg