Gratulerer

Else Kåss Furuseth er tilbake på teaterscenen igjen. Gratulerer er en splitter ny monologforestilling av og med den sjarmerende komikeren, og er oppfølgeren til braksuksessen Kondolerer fra 2011. Sistnevnte spilte for fulle hus over hele landet, og har vært av og på plakaten helt fram til 2016. Fallhøyden er derfor stor når Nationaltheatret og Kåss Furuseth prøver seg på nummer to.


Else Kåss Furuseth er i gang med sin andre monologforestilling på Nationaltheatret. FOTO: Øyvind Eide

Tittel: Gratulerer
Tid og sted: Nationaltheatret, Amfiscenen, 16. januar 2018
Av og med: Else Kåss Furuseth
Regi: Arvid Ones
Spiller: Helt frem til Oktober 2018. 
Anmeldelse av: Mari Noodt

Det er en vanskelig oppgave å skulle følge opp en suksess som Kondolerer. Noen ganger bør man kanskje gi seg mens leken er god, og la triumfen stå for seg selv. Men nå har altså Nationaltheatret, Else og Feelgood Scene valgt å prøve seg på den vanskelige oppfølgeren. Denne gangen handler det ikke så mye om selve selvmordene familien har opplevd, men heller hvordan man som pårørende skal leve med det i ettertid. Forestillingen tar utgangspunkt i Elses psykologtimer og de samtalene og tankene som oppstår der.

Psykologen er den åpenbare røde tråden her og vi kommer hele tiden tilbake til han. Allikevel oppleves forestillingen som ganske usammenhengende. Premisset er tydelig, vi følger Elses tanker om det å leve videre etter tapet av sin bror, men disse tankene er fulle av digresjoner og uten et klart budskap blir det rotete.. Det hjelper lite at vi hele tiden vender tilbake til psykologstolen, når vi ikke skjønner hva de vil si oss med historiene. Det hele følger kanskje mer en standupform: Mange små historier og erindringer fra komikerens liv, med punchline på slutten. Det er jo her Else er best. Når hun får spille videre på vår latter og nærmest improviserer litt. Men dette er ikke bare et standup-show, det er også en teaterforestilling med blodig alvor og rom for å refleksjon. Denne delen av Gratulerer blir dessverre alt for tydelig regissert og oppleves ganske tamt.


Jula er en sentral del i Kåss Furuseths historie om brorens selvmord. FOTO: Øyvind Eide

Jeg ser at de prøver hardt, og tematikk som selvmord og hvordan man takler det, er viktig! Det er modig av Else å ta ansvar for dialogen med disse biografiske forestillingene, men akkurat her blir det verken fugl eller fisk. Forestillingen makter ikke å få fram det morsomste, ei eller det viktigste. Den lander liksom bare et sted midt i mellom. Else er stadig like sjarmerende og standhaftig, men det er ikke nok til å bære en times monologforestilling om et så vanskelig tema.

PS: Jeg forstår ikke hvorfor den heter Gratulerer…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg