Tar du t-banen til Nydalen, går inn i bygget som minner litt om en garasje, fortsetter under regnbuen og følger den gule veien helt inn i teatersalen; da får du se den magiske fortellingen om Dorothy og hunden Toto, som blir tatt av en tornado og havner i det magiske landet Oz.
Gode venner, det knyttes gode vennskapsbånd i det magiske landet Oz. FOTO: Mats Backer
Trollmannen frå Oz er virkelig en klassiker, og mange har møtt opp på Riksteatret for å få med seg premieren på denne sjarmerende familiemusikalen. Dorothy blir spilt av Mari Lerberg Fossum som begynner å bli et kjent navn blant norske musikalartister, men kanskje ikke så kjent for de fleste teaterungdommer. Hun spiller rollen med stor overbevisning. Hun er sjarmerende, leken og synger som en drøm. En annen som skilte seg ut, var Eirik Risholm Velle i en meget underholdende tolkning av fugleskremselet.
Regissør og koreograf, Alan Lucien Øyen, loser publikum gjennom en hjertevarm forestilling full av sang og dans. Den helt store spenningen mangler litt, og eleganse er prioritert fremfor det skumle og ekle. Dette er helt greit, og gjør forestillingen tilgjengelig for yngre publikummere (men dog kanskje litt for skummel for de aller yngste).
Premierer er alltid gøy! FOTO: Kamilla Skallerud
Forestillingen bærer preg av at den skal på turné. Alt er veldig enkelt, ingen store detaljer, men trenger man det? Historien står for seg selv, og skuespillerne leverer. Det er allikevel viktig å poengtere at dette virkelig er en familieforestilling. For oss ungdom kan den kanskje virke banal og traus. Første akt fremstår også langt mer solid enn andre, noe som oppleves litt skuffende.
Vi er sikre på at Riksteatret kommer til å fylle saler over hele landet med ivrige barnefamilier, og det er vel fortjent. For oss teaterungdom er den kanskje litt enkel. Alt i alt er dette en god forestilling, men ingen maktdemonstrasjon.
