Trollmannen frå Oz

Tar du t-banen til Nydalen, går inn i bygget som minner litt om en garasje, fortsetter under regnbuen og følger den gule veien helt inn i teatersalen; da får du se den magiske fortellingen om Dorothy og hunden Toto, som blir tatt av en tornado og havner i det magiske landet Oz.


Gode venner, det knyttes gode vennskapsbånd i det magiske landet Oz. FOTO: Mats Backer

Tittel: Trollmannen frå Oz
Hvor/når: Riksteatret, Nydalen 18.januar (premiere)
Av: L. Frank Baum                 Musikk, tekst: Harold Arlen og E. Y. Harburg             Regi/Koreografi: Alan Lucien Øyen
Musikals ansvarlig: Per Christian Revholt       Koreograf: Daniel Proietto              Scenografi: Leiko Fuseya         Kostymer: Stine Sjøgren
Medvirkende på scenen: Anne Bolette Stang Eng, Mari Lerberg Fossum, Caroline Glomnes, Stig-Werner Moe, Jørn Morstad, Sebastian Skytterud Myers, Thomas Jørstad Pettersen, Eirik Risholm Velle, Kay Werner Hartvigsen, Marius Røe Nåvik, Magnhild Skomedal Torvanger, Bjørge Verbaan og Martin Wister
Kommende forestillinger: Spilles over hele landet våren 2018, ekstraforestillinger i Nydalen 17.-21.april
Anmeldelse av: Kamilla Skallerud og Helge Langerud Heikkilä

Trollmannen frå Oz er virkelig en klassiker, og mange har møtt opp på Riksteatret for å få med seg premieren på denne sjarmerende familiemusikalen. Dorothy blir spilt av Mari Lerberg Fossum som begynner å bli et kjent navn blant norske musikalartister, men kanskje ikke så kjent for de fleste teaterungdommer. Hun spiller rollen med stor overbevisning. Hun er sjarmerende, leken og synger som en drøm. En annen som skilte seg ut, var Eirik Risholm Velle i en meget underholdende tolkning av fugleskremselet. 

Regissør og koreograf, Alan Lucien Øyen, loser publikum gjennom en hjertevarm forestilling full av sang og dans. Den helt store spenningen mangler litt, og eleganse er prioritert fremfor det skumle og ekle. Dette er helt greit, og gjør forestillingen tilgjengelig for yngre publikummere (men dog kanskje litt for skummel for de aller yngste). 


Premierer er alltid gøy! FOTO: Kamilla Skallerud

Forestillingen bærer preg av at den skal på turné. Alt er veldig enkelt, ingen store detaljer, men trenger man det? Historien står for seg selv, og skuespillerne leverer. Det er allikevel viktig å poengtere at dette virkelig er en familieforestilling. For oss ungdom kan den kanskje virke banal og traus. Første akt fremstår også langt mer solid enn andre, noe som oppleves litt skuffende. 

Vi er sikre på at Riksteatret kommer til å fylle saler over hele landet med ivrige barnefamilier, og det er vel fortjent. For oss teaterungdom er den kanskje litt enkel. Alt i alt er dette en god forestilling, men ingen maktdemonstrasjon.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg