Den store stygge ulven lusker rundt på Trikkestallen, på jakt etter tre ganske store, små griser. Komponistene bak suksessen «Honk!» (en musikal om den stygge andungen), har også laget en litt mindre kjent musikal. Nå har De tre små griser tatt steget ut i verden, og funnet veien til Trikkestallen på Torshov. Det er premiere og vi er på plass i en smekkfull sal sammen med mange av Oslos barnefamilier.
Knut Wiulsrød er sjarmerende som den smarte og forsiktige Nøff. FOTO: Thomas Kvitvik
Vi kjenner historien godt, så her er det ingen store overraskelser. Likevel sjarmerer grisene oss i senk. Vi møter tøffe Grynt som skal spise masse proteiner og trene for å bli kjempe sterk, nerden Nøff, som alltid har gode råd på lager siden han er så belest, og den miljøvennlige grisen, Nuss, som skal være så økologisk som mulig. Dette er stereotyper vi kjenner godt, men de utfyller hverandre og skaper gode kontraster.
Forestillingen starter med at Mamma Gris bestemmer seg for at grisungene hennes har blitt for store. De spiser for mye, så hun har ikke råd til å ha dem hjemme lenger og sender dem ganske nådeløst ut i verden. De får en sparebøsse hver og en pose med nøtter, derfra må de klare seg selv. For tøffe Grynt er ikke dette noe problem, for hun er så sterk og kan klare seg helt selv, noe de andre ikke er enige i. Likevel, etter en krangel ender de opp med å gå hver sin vei. Det er da den store stygge ulven dukker opp, og det gjør også problemene…
Barna storkoser seg når Per Emil Grimstad uler på scenen. FOTO: Thomas Kvitvik
Ulven, spilt av Per Emil Grimstad, er en ganske kul og rocka fyr. Ut fra kostymet å dømme, er det ingenting som tilsier av han er en ulv, noe en av ungene i salen også påpeker høylytt, “du ser ikke ut som en ulv!” Likevel er han den perfekte ulven i en musikal som denne. Majoriteten av publikum er nok rundt 3-4 år, og denne ulven er akkurat passe sleip, uten å bli for skummel. Høydepunktet er da han klatrer gjennom salen, da er barna virkelig med!
I forestillingen er alle grisene en blanding av skuespillere og dukker. De små grisedukkene har samme kostyme som skuespillerne, og det at de drar fram grisedukkene innimellom er et veldig kult virkemiddel – spesielt når de tre grisene skal bygge hvert sitt hus på scenen, samtidig. Dukkene blir ført på en eksemplarisk måte, hvor overgangene er så lekne lette at du ikke merker at dukken plutselig er borte.
Det er tydelig at alle skuespillerne storkoser seg på scenen. FOTO: Thomas Kvitvik
Scenografien er enkel, men gjennomført. Alt har samme stil, noe som kanskje ikke er så rart når Tormod Lindgren står bak både scenografi, kostyme- og dukkedesign? Jeg liker det kjempe godt! Det er en utrolig søt forestilling, og det perfekte sted å ta med småsøsken og tantebarn. Det er helt klart en barneforestilling, så det er ikke hit du drar med deg vennegjengen en fredags kveld, men musikken er fengende og oversettelsene gode. Det er lagt inn masse ordspill og voksenhumor underveis som gjør at det også blir gøy for de av oss som ikke lenger går under kategorien “barn”. Alt i alt var det en veldig hyggelig formiddag på Trikkestallen!
