Vi har tatt plass Ved arken klokken åtte, selvom klokken bare er seks. Vi vet ikke helt hva vi skal forvente, men ut fra publikum å dømme ser dette helt klart ut som en barneforestilling. Inspisienten entrer scenen og ber oss knitre forsiktig med godteposene for ikke å forstyrre resten av salen, så det er en musestille forsamling som lurer spent på hva de har i vente.
Alle kostymene har særegne detaljer som viser at dette er pingviner med forskjellige personligheter. Fra v. Victoria Birgitte Svendsen, Ine Marie Wilmann og Johannes Joner. FOTO: Gisle Bjørneby
På scenen står det en stor hvit klump med noen mindre klumper rundt. Ganske enkelt egentlig, helt til scenelysene kommer på. Da blir det magisk. De hvite klumpene er forvandlet til et vinterlandskap, og plutselig står det tre pingviner på scenen. De viser oss mange forskjellige scenarioer om vennskap og mobbing. De sloss og krangler, men viser oss også hvor viktig det er å ta vare på hverandre. Gud er sentralt tema, og det diskuteres hvor vidt Gud finnes eller ikke.
Enkel, men virkningsfull projisering gir liv til syndefloden. Fra v. Johannes Joner, Victoria Birgitte Svendsen og Helle Haugen. FOTO: Gisle Bjørneby
Som tittelen tilsier har dette noe med arken å gjøre. Rettere sagt Noas ark. Når syndefloden kommer, samles to dyr av hver art på arken til Noa. Problemet er bare at de er tre pingviner. På tross av all kranglingen er de enige om at ingen skal bli forlatt, og pingvin nummer 3 blir smuglet med på båten. Det blir en evig kamp om å ikke bli oppdaget av duen som holder vakt, og hvorvidt de skal tro på Gud eller ikke, fortesetter å være et viktig tema.
Helle Haugen briljerer som den stressede duen som har fått ansvaret for å holde orden på arken. FOTO: Gisle Bjørneby
Pingvinenne, spilt av Johannes Joner, Birgitte Victoria Svendsen og Ine Marie Wilmann, er alle kjempe sjarmerende. Duen, spilt av Helle Haugen, er også en superkul karakter og blir en bra kontrast til pingvinene. Det høres kanskje tungt og dramatisk ut, men det er det overhodet ikke. Selvom tematikken er alvorlig, er replikkene så godt skrevet at vi ikke klarer annet enn å kose oss fra start til slutt! Det blir solgt inn som en barne- og familieforestilling, men det trenger det overhodet ikke å være. Noen ganger føler man seg litt flau når man går på barneteater uten barn, men dette stykket var perfekt for oss. Språket var ungdommelig, og tematikken vil alltid være aktuell. Vi likte dette skikkelig godt, og håper pingvinene kommer seg trygt på land.
