Manifest United

Verk produksjoner har i 20 år servert teaternorge spektakulære og nyskapende forestillinger. Hele to ganger har de vunnet Heddapris for årets forestilling, og premieren på deres nyeste produksjon «Manifest United» har venteliste i billettluka. Det er høye forventninger, men for en som ikke har sett noe av Verk før, er det vanskelig å forestille seg akkurat hvordan de drøye to timene kommer til å bli. Det blir mildt sagt noe å bryne seg på.

Forestillingen tar i bruk et hav av rekvisitter og scenografi i forestillingen, blant annet bøtter med fargerik maling. FOTO: Alette Schei Rørvik

Tittel: Manifest United
Av: Verk Produksjoner
Tid og sted:  Black Box Teater, 6. april 2018
Medvirkende: Av og med: Saila Hyttinen, Fredrik Hannestad, Anders Mossling, Signe Becker, Per Platou, Tilo Hahn, Solveig Laland Mohn, Espen Klouman Høiner, Håkon Mathias Vassvik, Lea Basch, Kjersti Alm Eriksen, Jon Refsdal Moe, Pernille Mogensen
Kommende forestillinger: 11.-15. april
Anmeldelse av: Mari Noodt

Utgangspunktet for forestillingen er en rekke kunstmanifest fra de siste 100 år. Verk produksjoner ønsker å vise oss mangfoldet i kunst- og teaterteori, og bombarderer oss med sitater, stiler og elementer. Det er mildt sagt mye å ta tak i. Scenografien har en grunnstruktur, nemlig tre rom som strekker seg horisontalt over scenen. Hvert rom er innredet i hver sin stil, fra det minimalistiske, hvite rommet, til den hverdagslige stuen og til slutt et rom med organiske elementer som trær og bål. Det hele med et gjennomgående kaotisk og tilfeldig uttrykk. I likhet med scenografien strekker også lydbildet seg over et vidt spenn. Her får vi både filmmusikk, støy, stev, amerikansk folkemusikk og pop. Når vi attpåtil blir servert små tekstutdrag fra manifestene, noe moderne dans, live videoprojeksjoner og slap stick humor… Da maksimeres hjernekapasiteten.

Den direktesendte videoproeksjonen er kun et av flerfoldige kunstuttrykk vi finner i Manifest:United…FOTO: Alette Schei Rørvik

Her er det opp til tilskueren å finne meningsbærerne. Eller rettere sagt, velge ut meningsbærere. Det er ikke mulig å kunne ta inn over seg det hele, finne en mening med alt, et budskap, en grunn. Noe må bare få være. Selv om jeg gjør dette, velger ut noen elementer og fokuserer på dem, er det fortsatt vanskelig å gi det hele betydning. Tekstene blir for svevende og intellektuelle, det sceniske for overveldende. For å gjøre det mer håndgripelig, forsøker jeg å finne en kobling mellom det verbale og det nonverbale. Kanskje kan samspillet gi meg en pekepinn, men jeg finner ikke denne koblingen heller. Det oppleves som at forestillingens genialitet går over hodet på meg. Jeg forstår det rett og slett ikke. For noen er det kanskje lett å la mening og logikk fare, og heller absorbere det kunstneriske for det det er. Det makter jeg ikke denne gangen, og forestillingen gir meg ikke mer enn kunstnerisk inspirasjon. Her skjer jo mye, så det er mange ideer å plukke opp! Sammen blir det for påtrengende.

En slik forestilling krever nok en type forberedelse. Man tjener på å ha satt seg godt inn i konseptet for forestillingen, og man burde helt klart lese seg opp på kompaniets visjoner og metode. Det kan allikevel hende at du, som meg, ender opp med å bli så overveldet av inntrykk at du rett og slett kobler ut. Da kan de to timene bli ganske lange…

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg