Hvorfor er ikke Pernille på skolen? Og hva skjedde egentlig med den nugattiboksen i Berlin?
Antiteateret er klar med sin forestilling nummer 15: Nyanser av Gris. f.v. Oda Schøll, Tarjei Sandvik Moe, Camilla Klaudiussen, Nils Bendik Kvissel, Harald Rosenstrøm og Alfred Ekker Strande.
FOTO: John Andresen
Antiteaterets 15. forestilling finner sted på Hartvig Nissen videregående skole. Vi står henslengt som usikre tenåringer i gangen i det forestillingen starter, uten å ane hva som skal skje. Musikk og en fortellerstemme fra høyttaleren i gangen gjør oss nysgjerrige. Vi forstår at noe har skjedd på klasseturen i Berlin, og at karakteren Elias er involvert. Han kommer gående opp trappa og smeller igjen døra bak seg. Etterhvert blir vi fulgt inn i klasserommet hvor vi setter oss bak pulter og blir ropt opp ved fornavn av læreren, men Pernille er ikke der.
Denne timen har en av skolens rådgivere kommet til klassen for å snakke om rus og sex. Til tider er det hysterisk morsomt med den eldre rådgiveren, spilt av Oda Schjøll, som ikke helt forstår hvordan hun skal navigere i powerpointpresentasjonen hun har laget. Samtidig som den yngre læreren forsøker å hjelpe uten å ydmyke henne for mye.
Nyanser av #Metoo. f.v. Tarjei Sandvik Moe, Camilla Klaudiussen, Harald Rosenstrøm og Alfred Ekker Strande. FOTO: John Andresen
Teaterformen er spennende, og som publikum er det gøy å føle seg som en del av klassen. Vi får i løpet av forestillingen delta anonymt i en kahoot om rus og seksualitet, samt andre overraskende momenter som får oss til å føle oss deltagende. I starten oppleves det lite dynamisk med lange monologer fra lærerne, og jeg sitter en stund og håper på at det vil ta seg opp. Det utvikler seg heldigvis, og tenåringene blir etterhvert mer sentrale i forestillingen full av temperament og ungdommelig overmot. Diskusjonen dreier seg snart om Pernille og det som skjedde mellom henne og Elias i Berlin. Hva skjedde egentlig? Hva er rykter og hva er sant? Pernilles venninne, spilt av Camilla Klaudiussen, forsøker å vri samtalen mot dette, men lærerne stopper det gang på gang. Den pratsomme eleven spilt av Tarjei Sandvik Moe, gjør mindre vellykkede forsøke på å være politisk korrekt, og det oppstår heftige diskusjoner om feminisme og seksualitet.
Alfred Ekker Strande, som spiller Elias, imponerer spesielt med sin troverdige og komplekse karakter, som i løpet av forestillingen er igjennom store deler av følelsesregisteret. Vi får se to brudd, hvor han er i dialog med broren sin. Dette er rørende og gir oss større innsikt i hvem Elias er. Allikevel er det som om karakteren mangler noe, og tidvis kan man stille seg spørsmål om han virkelig har et så dyptpløyende dilemma som det legges opp til.
Antiteateret satser på ungdom skuespillertalenter. som Tarjei Sandvik Moe, Alfred Ekker Strande og Camilla Klaudiussen. FOTO: John Andresen
Forestillingen heter Nyanser av Gris, og det er nettopp det vi får. Vi blir servert ulike nyanser av #metoo-debatten, uten at historien går i dybden. Selv skulle jeg gjerne blitt enda bedre kjent med karakterene og sett at det sto enda mer på spill. Innholdsmessig er det altså litt å gå på, men når det er sagt, så er teaterformen veldig interessant. For ungdom i videregåendealder tror jeg forestillingen er spesielt viktig og engasjerende. For selv om temaet ikke behandles dyptgående, presenterer forestillingen flere nye og interessante perspektiver for ungdom.
Antiteateret har nok en gang lyktes med å lage tilgjengelig og engasjerende teater for et yngre publikum. Som teaterungdom anbefaler jeg derfor Nyanser av gris, både for deg som har gått mye på teater, og for den mindre erfarne teatergjenger. Selv ser jeg frem mot, og gleder meg til neste forestilling av Antiteateret!