På vei. Ned?

Det har nettopp vært varmerekord i Oslo, sola steiker og de fleste ligger på stranda og leser til eksamen. Vi er spente på om vi får teatersalen for oss selv denne kvelden, men et lite knippe mennesker har møtt opp på Det Andre Teatret for å få med seg premieren på På vei. Ned? Det er alltid litt skummelt å sitte på første rad når du er på intimteater. Vi tar likevel sjansen. ​


Skuespilleren er fanget i et stort hvitt tøystykke, når jeg skjønner hva det er, er det plutselig mye mer som gir mening.  FOTO: Jonas Jeremiassen

Tittel: På vei. Ned? 
Hvor og når: Intimescenen på Det andre teatret, 31. mai kl 19:30
Av og med: Marte Mørland
Kommende forestillinger: 7., 8., 14. og 15. juni
Anmelder: Kamilla Skallerud

Forestillingen spilles på intimscenen til Det andre Teatret, og det lille knippet med mennesker, blir plutselig en full teatersal. Det første jeg legger merke til er noen store vifter på gulvet. Viftene er ikke skrudd på, men det er definitivt mennesket som kravler rundt på gulvet for å finne veien ut av et enormt hvitt tøystykke.

Marte Mørland har med dette premiere på sin første soloforestilling. Det starter med slutten, så det er først etter å ha sett hele  forestillingen jeg skjønner hva den første scenen egentlig handlet om. Det hele er både absurd og til tider ganske abstrakt. Jeg skjønner ikke så mye av sammenhengen, men jeg sitter likevel å humrer for meg selv gjennom hele forestillingen. Det er skikkelig gøy, og jeg får veldig medfølelse for de to karakterene som dukker opp på scenen.


Kan alle drømmer bli til virkelighet? FOTO: pressefoto fra detandreteatret.no

Musikken spiller en viktig rolle i forestillingen, og det blir også vist små filmsnutter med folk som forteller oss hva de drømmer om. Forestillingen handler om det å ha en drøm, og veien mot målet. Vi følger hovedsakelig to forskjellige karakter, med ulik drøm og forskjellig utfall. Det er viktig å tro på seg selv, for den som gir opp kommer uansett ingen vei. Og de som står imot all motstand, kan plutselig komme langt. De forskjellige karakterene viser oss dette, og det som ser ut til å være den mest håpløse situasjonen, får plutselig en helt annen vending.  

Forestillingen er uventet og overraskende, hele tiden med nye twister og vendinger. Den varer bare en drøy halvtime, men det er helt perfekt denne sommerkvelden. Hadde den vært lenger, hadde man nok mistet publikum underveis. Det gjør man ikke her! Publikum er med hele veien, og det høres ut som det er flere enn meg som koser seg. Forestillingen spiller bare 4 ganger til, så du bør være raskt ute om du skal få plass i denne bittelille salen, men det kan absolutt anbefales!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg