For ganske nøyaktig ett år siden innkasserte Orlando og Rogaland Teater intet mindre enn tre Heddapriser. Juryen belønnet Nina Ellen Ødegård med statuetten for “Beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle” , Sigrid Strøm Reibo vant for “Beste regi” og i tillegg ble forestillingen kåret til årets “Beste forestilling”. Nå er Orlando tilbake. Denne gangen i hele Norges Nationaltheater, og denne gang er Teaterungdom representert i salen.
Med mystikk og eleganse sjarmerer den unge vakre Orlando alt fra dronninger til tjenestefolk. FOTO: Stig Håvard Dirdal
Forventningene våre er skyhøye. Dette er forestillingen som har blitt skrytt opp i skyene både i øst og vest. Hvordan vil den appellere til ungdom? I forkant av forestillingen har jeg forsøkt å lese boken, uten at den falt i smak. Orlando fremstod for meg mer som en drøm enn et menneske, derfor falt jeg tidlig ut av handlingen. Men teater er selvfølgelig noe helt annet, og Rogaland Teater vet hva de gjør. Jeg blir nødt til å spise egen skepsis før det har gått tre sekunder. For fra første strofe er Orlando et sant mesterverk.
Her leker teateret. Video, musikk, kostymer, lys og stemme spiller perfekt på lag. Skuespillerne forteller fra boken, går inn og ut av roller og kommenterer egne karakterer. Hele tiden innenfor rammefortellingen om Orlando. En vakker ung mann, som lever over flere århundrer, sover i syv dager og våkner opp som kvinne. Til slutt ender vi i vår egen tid med et spørsmål om leppene: “Hva er meningen med livet”.
Dronningen, en kvinne som bidrar med å få Orlando opp og frem. FOTO: Stig Håvard Dirdal
Det kan jeg selvsagt ikke svare på, men meningen med å drive på med teater er slike forestillinger. Hvor hele kroppen sitrer. Å skulle gå ut av salen føles vondt, for jeg vil jo bare at det skal vare og vare. Nina Ellen Ødegård er briljant i tittelrollen. Hun balanserer karakteren sin på en nydelig måte, og gjør Orlando til et barn av både sin og vår tid. Rollen forandres, men er egentlig hele veien seg selv. Ødegård er alvorlig når det trengs, men er ikke redd for å spille på humor heller. Noe forestillingen (i motsetningen til boken slik jeg leste den) er full av. Jeg ler mye og høyt. Samtidig som jeg mer enn en gang har en tåre i øyekroken.
Hovedrollen betyr alt i denne oppsetningen. Alt handler i stor grad om å bygge et miljø rundt Orlando. Gi hen en mulighet til å utvikle seg og føle. Samtlige aktører på scenen gjør her en strålende jobb. Enten det er snakk om dans, musikk eller hyppige rolleskift. Finurlighet er også et stikkord. Alt er løst taktfullt og sømløst, som om alt som skjer er en selvfølge, selv om det overrasker. Jeg sier det igjen, Orlando er et mesterverk!
Nina Ellen Ødegård er fantastisk som Orlando. FOTO: Stig Håvard Dirdal
Jeg finner ingenting negativt jeg kan sette fingeren på. Her stemmer alt. Det er vanskelig å skulle forklare hvordan forestillingen utspiller seg, det foregår så mye. Tross alt spilles det ut flere århundrer i løpet av disse to og en halv timene. Alt i alt sitter jeg igjen med en følelse av at jeg elsker teater. Og i kveld elsker jeg Rogaland teater, Nina Ellen Ødegård og Orlando spesielt mye!