Johnny Johnson in #MyTool

Det er festival på Dansens hus og etter dager med workshops er det klart for festivalkunstner Kate Pendry som inntar scenen med sin legendariske karakter, Johnny Johnson. Han som kan se på verden utenfra og si de tingene ingen kan si. Dette er virkelig en forestilling etter min smak.


Kate Pendry som Johnny Johson, omkranset av de to tause kvinnene. FOTO: Anita Hillestad

Tittel: Johnny Johnson in #MyTool
Av: Kate Pendry
Hvor/Når: Dansens hus, Studioscenen lørdag 25.august
Medvirkende: Kate Pendry, Mai Lise Rasmussen, Suzie Davies
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Vi befinner oss på Dansens hus, et av de flotteste og mest moderne teaterbyggene i Norge. Det er ikke uten grunn at Dansens hun har klart å hente Samme Raeymaekers fra Belgia som ny kunstnerisk leder. Akkurat i dag er det Praxis Festivalen som står på programmet, med temaet Piecemaking. Fokus er på det skapende arbeidet, og vi skal se en forestilling av en av festivalkunstnerne.

Ofte lar vi være å anmelde forestillinger som kun spilles en gang, men denne forestillingen måtte vi bare se! Pendrys ikoniske mannlige karakter, Johnny Johnson, skal se på og snakke om #MeToo. Jeg elsker Johnny og har gjort det i mange år. Karakteren er en slags britisk stand-up komiker, som man både facineres av og er litt redd for. Pendry er fantastisk med ord, har vunnet Ibsenprisen og vært husdramatiker på Dramatikkens hus. (Dersom du liker å lese dramatikk, bør du lese Erasmus Tyrannus Rex, som er skrevet for ungdom i forbindelse med Den Unge Scenen (DUS) i 2008). Når Johnny Johnson inntar scenen passer Teaterungdom.no på å være i salen.


Sorte hansker, harde sko, mørk dress, Johnny Johnson. FOTO: Anita Hillestad

Og vi er ikke de eneste. Salen er stappfull. Faktisk overfylt, slik at noen velger å sitte på gulvet for å få med seg aftenens seanse. Johnny entrer scenen selvsikkert. Han danser lett før han finner seg til rette i stolen som er satt frem til ham. Allerede her begynner han å kjefte lett. Mens de to tause kvinnene på hver sin side av scenen har fått tildelt røde skinnstoler i Mad Men stil, har han fått en typisk lenestol fra Ikea. Ikke noe bord, vannglass eller notatbok på Johnny. 

Dette skal visstnok handle om #MyToo, noe Johnny også kommer innom, men det er ikke det som er forestillingens virkelige drivkraft. Drivkraften er når det snakkes om Trump, om den verdenen vi lever i. Om amerikansk tegnspråk og at Bernie Sanders tegn minner om tegnet for håp. Johnny er korrekt, innenfor en ekstrem ukorrekt ramme.

Johnny Johnson er drøy, men han har lov til det. På en eller annen måte klarer Kate Pendry å balansere karakteren på en slik måte at han også er sjarmerende. Det er både gøy og lett ubehagelig når det blir gjort narr av en gjespende publikummer eller noen blir spurt om de er kjærester. Johnny styrer showet i to timer, på en måte som gjør det umulig å vite hvor mye som er planlagt kontra improvisert. Kate Pendry kan Johnny Johnson, og vi i publikum elsker det. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg