Wreck

I Rådhusets store marmorsal, omringet av fargerike veggmalerier og et slør av hvitt lys, beveger en sort skikkelse seg. Den ånder og flyter over flisene, sluker og spytter ut mennesker på veien. Den store oppblåsbare plastskulpturen kjennetegner Pietro Marullos populære forestilling Wreck – list of extinct species, som siden premieren i 2017 har spilt i 17 land og nå gjester Oslo Rådhus. Et spektakulært syn og en uvanlig opplevelse.


Den sorte skikkelsen er nådeløs, den gir og tar menneskene som den vil. FOTO: Tale Hendnes

Tittel: Wreck – list of extinct species
Av: Pietro Marullo
Tid og sted: Oslo Rådhus, 14. september 2018
Lyddesigner: Jean-Noël Boissé         Lysdesigner: Julie Petite Etienne
Mykskulptur og kostymer: Pietro Marullo, Bertrand Nodet
Medvirkende: Helena Arraju, Adrien Desbons, Noemi Knecht, Paola Madrid, Anais Van Eycken, Paola di Bella
Kommende forestillinger: 15. og 16. september kl. 19.00
Anmeldelse av: Mari Noodt

Det er Oslo Kulturnatt og byen flyter over av pop-up scener, gøyale eventer, konserter og utstillinger. Dansens Hus og ULTIMA-Contemporary Music Festival har fått æren av å låne selveste rådhushallen til å huse deres tilskudd til kvelden – Wreck. Salen er tom for anledningen og publikum plasseres på det kalde marmorgulvet. Den store, sorte plastputen ligger i motsatt ende av salen og begynner sakte å bevege seg mot oss. Den stopper ikke før den rører ved de på første rad. Her må publikum være sporty og bli med på opplevelsen! Idet skulpturen beveger seg videre, står det plutselig en danser foran oss, helt i frys. Det er som om hun ble satt igjen av den mørke skikkelsen, som beveger seg videre, tilbake foran danseren og hun forsvinner like brått. Det er en fascinerende sekvens, hvor flere og flere bli spyttet ut og slukt, men etter ti minutter mister jeg interessen.


Det er befriende når skulpturen endelig løftes fra bakken og dermed skifter form. FOTO: Tale Hendnes

Kjedsomheten varer heldigvis ikke lenge – tempoet øker og danserne forsvinner inn og ut av skulpturen som prosjektiler. De løper rundt i salen med et panisk uttrykk i ansiktet. Som et stumt skrik. Det gir meg følelsen av dystopi og apokalypse. De løper fra et endeløst mørke, et sort hull. Til slutt tar de kontrollen over mørket, og kaster den store puten ut over publikum. Den flyter over oss og lander på bakerste rad. Et flott klimaks… Kunne det vært. Forestillingen fortsetter etter dette. Vi må føre skulpturen tilbake til danserne, og sekvensen med den flytende skikkelsen fortsetter dessverre litt for lenge. Dramaturgien spriker litt og klarer ikke å opprettholde en helhetlig interesse. Marullo har allikevel gjort ett særdeles smart dramaturgisk valg ved å avslutningsvis vise oss baksiden av skulpturen. Vi får se hvordan de fører den, vi får se den tilfeldige, men fortsatt vakre, koreografien som utspiller seg i selve forflytningen. Dette er et spennende grep. Også den symbolsterke avslutningen er fin, hvor danserne tar et ordentlig farvel med det sorte, og frigjøres.


En frigjørende avslutningssekvens gir forestillingen et siste løft. FOTO: Tale Hendnes

Wreck er en symboltung danseforestilling, som har mulighet til å skape eksistensielle refleksjoner hos sitt publikum. Dessverre er dramaturgien litt for sprikende, og den store fascinasjonen uteblir for min del. Marullo skal allikevel ha ros for å leke med både materiale, lokale og musikk. Forestillingen spilles kun i helgen og er gratis, så har du en time å slå ihjel i byen, er det ikke bortkastet tid å se Wreck.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg