Verden er et sammensurium av små samtaler og regler vi mennesker lever etter for at andre skal like oss bedre. Vi går heller unna enn å krasje i noen på gaten, og svarer ja og nei hvis vi blir stilt spørsmål. Gunilla Heilborn og Kim Hiorthøy har gjennom en årrekke samarbeidet med ulike prosjekter, Why I wear this shirt er ett av dem.
Ryddig plassert på en naken scene bak en mikrofon, Kim Hiorthøy gjør det pent og ryddig i Why I wear this shirt. FOTO: Gunilla Heilborn
Scenen er naken. Kun en røykmaskin og to mikrofonstativer er tilstede. Teppene er trukket til side og scenen fremstår enorm. Kim Hiorthøy kommer inn, plasserer ut noen små bilder på gulvet, stiller seg bak den fremste mikrofonen og begynner å snakke. Han forteller om små observasjoner og tanker som har blitt tenkt på ulike datoer. En ryddig måte å lage en forestilling på. Ikke noe fiksfakseri. En historie som formidles på en enkel måte, selv om jeg ikke helt forstår hva historien egentlig er. Det er bare små observasjoner som sier noe om samfunnet vårt og hvordan vi tilpasser oss. Underliggende er kanskje menneskets ønske om å bli likt? Selv de som føler seg annerledes og utenfor, aksepterer på en måte at de er en del av flokken. Kanskje er jeg helt på jordet, men det er slik jeg opplever Why I wear this shirt.
Slik foregår nesten hele forestillingen, med unntak av noen små bevegelsessekvenser, et røykmaskinutbrudd og en liten samtale med publikum. Vi blir bedt om å tenke på et dyr og svare ja eller nei på ulike spørsmål. En fra salen blir plukket ut til å gjøre dette også på scenen. Etter en rekke spørsmål og flere latterutbrudd gjetter Kim Hiorthøy helt riktig at dyret publikummeren tenkte på var en løve. En morsom sekvens i en ellers ganske alvorlig forestilling.
Sangen er for meg selve høydepunktet i forestillingen. FOTO: Gunilla Heilborn
Dette er teater, helt klart. Men det er en teaterform som er så ribbet og naken at den vil sliter med å sette de helt dype sporene i meg. Teksten er god og blir formidlet fint. Sangen er et høydepunkt og publikumsinnvolveringen fungerer strålende. Men jeg faller inn og ut av handlingen hele tiden. Det er ikke viktig nok for meg å følge med.
Det er ingen ting galt med Why I wear this shirt. En ryddig, enkel, liten sak som spilles på en stillferdig måte. At teksten sies på engelsk er noe man må merke seg, ellers er det ikke så mye annet å trekke frem. En fin teateropplevelse på Black Box teater, men en av de som fort havner i glemmeboken.
