Rettstridig forføyning

Oslo Nye Teater klinker til med årets kanskje minst sexy tittel, når de iscenesetter Lena Anderssons bok Rettstridig forføyning på Centralteatret. I hovedrollen møter vi Ingvild Holthe Bygdnes, forelsket og gal! Alan Lucien Øyen står for regien i det som viser seg å være en av de morsomste og mest lekne forestillingene på teaterscenene i Oslo denne høsten. Ester Nilsson er forelsket, på den usunne måten, og publikum kan le av det. Dette er teater for ungdom.


Plakat Rettstridig forføyning med Ingvild Holthe Bygdnes og Anders Mordal i hovedrollene. FOTO: Erika Hebbert

Tittel: Rettstridig forføyning
Hvor/Når: Oslo Nye Teater, Centralteatret torsdag 8.november
Av: Lena Andersson             Dramatisert av: Karin Parrot Jonzon          Oversatt av: Maja Skanding
Regi: Alan Lycien Øyen       Scenografi/kostymer: Åse Hegernes         Dramaturg: Marianne Sævig
Medvirkende: Ingvild Holthe Bygdnes, Anders Mordal, Anne Guri Tvedt, Henriette Faye-Schøll
Kommende forestillinger: spilles frem til og med 22.desember
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Ester Nilsson (Ingvild Holthe Bygdnes) holder foredrag om kunstneren Hugo Rask (Anders Mordal). De møtes, og Ester er solgt. Kjærligheten hun føler utvikler seg til begjær og selv når han tar avstand klarer hun ikke slutte å tenke på han. For å bruke et velkjent uttrykk: “bitches be crazy”. Besettelsen tar ikke slutt… Akkurat slik det er å være forelsket.

Lena Anderssons roman har vunnet priser og tok Sverige med storm. Nå har altså Alan Lucien Øyen tatt turen opp til Oslo Nye Teater for å iscenesette denne litterære besettelsen. Forestillingen er god! Alan klarer å treffe punktet hvor man både føler med og ler av Ester. Hun er ganske håpløs, fryktelig irriterende, og akkurat slik man selv kan bli når man er forelsket. Selv tar jeg meg selv i å le høyt flere ganger. De små bruddene med dans, temposkiftene og den enkle scenografien benyttes effektivt for å underbygge historien. Å la de to hovedkarakterene bli spilt av to skuespillere, mens Anne Guri Tvedt og Henriette Faye-Schøll fungerer som fortellere og alle andre karakterer, fungerer også strålende. Regien er rett og slett helstøpt.


En enkel og effektiv iscenesettelse bærer historien frem på en særdeles underholdende måte. F.v. Ingvild Holthe Bygdnes, Henriette Faye-Schøll, Anne Guri Tvedt, Anders Mordal. FOTO: Mats Bäcker

Som journalist er det ofte et mål å få skrevet raskt etter en forestilling. Denne gangen hadde jeg litt mer tid på meg, det er jeg glad for. Rettstridig forføyning har rett og slett vokst på meg (slik en forelskelse også kan gjøre). Holthe Bygdnes er hysterisk i rollen som Ester Nilsson, hennes rolletolkning er alene grunn nok til å se denne forestillingen. Følelsen av at tematikken sniker seg inn under huden på deg, gjennom humoren og gjenkjennelsesfaktoren er også sterkt til stede. Nå, flere dager senere tenker jeg desto mer på Ester, forelskelse og håpløse utsagn som “snakkes sikkert”.

Forestillingen er ikke en av de som gjør at du mister pusten i teatersalen. Dette er enkelt, artig og godt teater, hvor alvor og humor flettes sammen til en finurlig liten historie. Båret frem av en glimrende hovedrolleinnehaver og dyktig regissør. Boken (som jeg personlig ikke har lest.. ennå) må bare være god, ellers skjønner jeg ingenting. 

Vi er Teaterungdom, noe som gjør begeistringen min enda sterkere. Dette er teater som egner seg utrolig godt for ungdommer. Stykket er morsomt. Det handler om forelskelse, noe ungdomstiden er fullt av. Fortellingen formidles på en enkel og ryddig måte som aldri blir kjedelig. Så ikke la deg lure av den litt trause tittelen kjære teaterungdom, dette er en forestilling dere vil sette pris på. Terningkast 5!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg