Vega scene er så nytt at det fortsatt lukter maling når vi kommer inn i salen. Forestillingen vi skal se er også ny. Maria Nygren har skrevet en historie som består av minner og er oppdiktet på samme tid. Utdraget som ble spilt på ungTEKSTkershus tidligere i høst gjorde oss nysgjerrige, og i kveld fikk vi bekreftet at det var vel verdt å ta seg turen til premieren!
Jeg er Kolibri har rot i virkeligheten, men ikke alt er sant. Hva som er hva er ikke så viktig. Plakat: Maria Petronella Muri Nygren og Marianne Bain
Det er skuespillerne selv som sjekker billettene og tar oss i mot. Det er god stemning i salen, og mange kjente fjes blant studenter og nyutdannede skuespillere. Jeg er kolibri er en forestilling av Maria Nygren, til den 14-årige utgaven av seg selv. Den ble opprinnelig skrevet til bachelorforestillingen hennes på Westerdals for 3 år siden, og har siden den gang vært innom mange mennesker og nå fått en helt ny drakt.
Scenografien består av et scenelys og en haug med plastikk. Det er enkelt, samtidig som plasten hele tiden skaper nye bilder og brukes i mange settinger. Skygger fra lyskasteren er med på å skape dynamikk i bildet og rammer inn det som skjer. Jeg er kolibri handler om Maria, forfatteren selv. Det er minner fra den gangen hun var syk, blandet med dikting. Hva som er hva får vi ikke vite, men jenta i forestillingen har spiseforstyrrelser og blir lagt inn. Vi følger samtaler med terapeuten og selvmord blir et sentralt tema. Har hun noen gang planlagt selvmord? Vil hun virkelig dø? Er hun i det hele tatt sterk nok til å ta selvmord? Frykten for å glipp av noe, overvinner tanken på å dø. Samtalen går videre. Vi møter en annen pasient som er besatt av Wikipedia og vi møter kjæresten. Han som prøver å forstå. Han som vil ha Maria hjem og vil at alt skal bli som før. Han som virkelig ikke forstår.
Vi får mer og mer medlidenhet med Maria etterhvert som hun forteller. Hun setter fine ord på hvordan det er å ha en psykisk lidelse. Man kan ikke bare børste den av seg selvom man vil. Spiseforstyrrelser handler om en sykelig trang til kontroll, men når helsevesenet blir blandet inn mister man denne kontrollen og ting kan fort bli verre. Det handler om skam, nederlag, sorg, men også håp. Jeg er kolibri åpner for den alvorlige samtalen, den som man kanskje ikke vil ta, men må for å bli bedre.
Jeg er kolibri er skrevet til 14 år gamle Maria, men den berører alle. Deg, meg, de friske og de syke. Det er teater som betyr noe – for de på scenen og de i salen. Det er kunst som setter fokus på de viktige og aktuelle problemene i samfunnet, og det funker. Maria Nygren lar sin stemme runge i kunstverdenen med en frisk og klar kraft som når langt, men kanskje viktigst av alt når den til ungdommen. Vi håper stemmebåndet holder lenge, og gleder oss til å se hva hennes neste prosjekt blir!