De kaller meg Påsan

For hundre år siden ble Vidar Sandbeck født. Han er for mange kjent for sine bøker, fortellinger og musikk om den lille gutten Påsan fra Åmot.  Hovedsaklig selvbiografiske bøker og tekster fra Vidars barndom. Påsan er en liten gutt som må hjelpe til hjemme; vaske gulv, henge opp klær og rydde rommet. Mor vil at Påsan skal gjøre plikter, men Påsan er full av fantasi og vil heller oppdage verden med tøyelefanten fru Martinsen. Hvorfor kan ikke du være som de andre? spør moren til Påsan.


Kari Noreger har laget fantastiske dukker til De kaller meg Påsan. FOTO: Jonas Jeremiassen Tomter

Tittel: De kaller meg Påsan
Hvor/Når: Sentralen, Hvelvet 14.november
Av: Amanda Hedvig Strand, Mathias Augestad Ambjør og Julia Küster   Basert på tekster og sanger av: Vidar Sandbeck
Regi: Ellen Martha Jerstad            Musikalsk arrangement: Mathias Augestad Ambjør
Scenografi: Marit Milvang             Dukkemaker: Kari Noreger                Lysdesign: Thomas Gallagher
Medvirkende: Amanda Hedvig Strand, Mathias Augestad Ambjør og Julia Küster
Kommende forestillinger: Ingen flere oppsatte forestillinger
Anmeldelse av: Christina Bjurholt

Forestillingen er en co-produksjon mellom Teater Innlandet og Feil Teater. Historien og sangene er utviklet av skuespillerne selv, sammen med regissør Ellen Jerstad (kjent fra Øyteateret). Feil Teater skriver i programmet at “Vi tror på at man får større eierskap til verket når man tar del i hele prosessen, og at dette styrker teateret vårt. Det er da spillegleden kommer, og uten den har vi ikke stort.” Godt utgangspunkt!

Forestillingen spilles på Sentralen i Oslo, i Hvelvet, et rom uten akustikk. De kaller meg Påsan hadde fortjent akustikk. Det er fine sanger og gøyale lyder, rommet jobber sånn sett mot skuespillerne. Likevel blir publikum trukket inn i universet til Påsan. For han og fru Martinsen har et helt eget univers. Et gøyalt univers med pirater, ekko-stemmer og rakettsnabler.

Den barnlige logikken er sjarmerende. Som når Påsan og fru Martinsen er på månen og får beskjed om at ingen bor her, og de er jo ikke ingen – de er jo noen, så da kan de ikke bo der. Eller når fru Martinsen møter en annen elefant som også sier hoppetihopp-klappetiklapp-regla. Den som Påsan ikke får til å si, for den kan kun elefanter, og plutselig blir Påsan litt ekstra alene.

Aktørene bytter på å styre dukkene, endre scenografi og spille andre karakterer. Overgangene flyter godt, og regien er leken og full av overraskelser. Som når Mor tar fru Martinsen fordi Påsan ikke gjør pliktene sine og plutselig henger tøyelefanten mellom to planker akkurat for høyt til at Påsan rekker opp. Nydelig grep! Det er så gøy å se Påsan komme med nye strategier på hvordan han skal få vennen sin ned igjen.


De tre skuespillerne, og de to stjernene. FOTO: Jonas Jeremiassen Tomter

Både Påsan og fru Martinsen, lever, noe som er selve nøkkelen for å mestre figurteater. Det er mye å tenke på, men alt gjøres helt etter boka, noe som gjør at publikum virkelig kan nyte Påsan-universet. Påsan snufser og tørker nesa, til og med! Noe som kan virke som en merkelig ting å si, men det betyr at dukkefører virkelig er i ett med Påsan. Det er da det er ekstra gøy med figurteater!

Oi, den var fin! hvisker ei jente ved siden meg når det kommer en fugl over scenen. Det syns jeg og. Dukkemaker Kari Noreger har gjort en formidabel jobb. Alle dukkene er uttrykksfulle og får god kontakt med publikum. Marit Milvang sin scenografi passer lekenheten i forestillingen og byr også på overraskelser. Tårnet av planker vris, vendes, åpnes og dras på i alle retninger. Lyset brukes godt for å underbygge stemningen og lysdesigner Thomas Gallagher bruker rommet godt. Dette er en forestilling som så vidt har hatt premiere, men som allerede er godt innarbeidet.

Hvorfor kan ikke du være som de andre? spør moren til Påsan, men kanskje det hadde vært bedre om de andre hadde vært litt mer som Påsan? Dette er bra teater, laget av engasjerte folk! Jeg gleder meg til å følge Feil Teater videre

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg