Hva skal egentlig til for å bli sjarmert? Holder det å ose ut sin evige kjærlighet, eller bør man være kaldere og fange sin elskede med list? Kanskje trengs enda sterkere midler, hva med en magisk elskovsdrikk? Den trenger ikke engang å være magisk, for troen på at den fungerer kan knuse mangt et pikehjerte. I hvert fall på Hovedscenen i Operaen i disse dager.
Kjærligheten mellom studenten Nemorino (Jack Swanson) og lærerinnen Adina (Claudia Boye) er hverken spesielt romantisk eller rørende, men artig, det er den! FOTO: Erik Berg
Eleven er forelsket i læreren. Det er egentlig alle andre også. Hun vil ha nye menn hver dag. Doktoren tilbyr en drikk som kan være alt i hele verden. Eleven trenger en elskovsdrikk, da er drikken en elskovsdrikk. Han drikker den, og blir enearving av en rik onkel, plutselig elsker alle han. Læreren blir sjalu, doktoren blir rik og alle lever lykkelig alle sine dager.
Den lure doktoren Dulcamara(Guenes Guerle) blander og styrer og gjør seg selv rik. Forestillingens soleklart morsomste karakter. FOTO: Erik Berg
Så enkelt kan det sies. Elskovsdrikken er i dag en av verdens mest spilte operaer. Det er ikke uten grunn. Den er kjempelett å henge med på, med en tydelig historie som både underholder og rører. På Hovedscenen i vårt eget Operahus er det komikken som får stor plass, dette hindrer allikevel ikke arien “Una furtiva lagrima” å røre hver publikummer i salen.
Regissør Oliver Mears har valgt å legge handlingen til en high school. Vi besøker både klasserommet og basketballtreningen. Det er gøy! Det lette og humoristiske bærer forestillingen, som fort kunne ha virket litt lang. Første akt er kanskje også i lengste laget, men den tar seg stort opp på slutten.
En ungdommelig setting, som Teaterungdom kan like. FOTO: Erik Berg
Som teaterungdom er ikke dette noen dum opera å se. Den er lett og ledig i formen, enkel å henge med på og fenger virkelig i sine beste partier. Det er lett å forstå hvorfor den er satt opp til en lang spillperiode. Jeg er kanskje ikke blåst av banen, men jeg liker at operaen tenker ungdommelig. Det gjør meg glad!
