Natives

Brageteatret inntar Teater Manu med forestillingen Natives under årets Showbox. Tre monologer veves sammen, og vi blir kjent med tre unge menneskers liv og hvordan deres digitale virkelighet påvirker og endrer den virkeligheten de befinner seg i, her og nå. Situasjonene de befinner seg i er ekstreme, men likevel gjenkjennelige. Salen er full av ungdom, og sammen får vi se historier om når livene til tre unge mennesker kræsjer sånn ordentlig.


foto: Hinda Fahre

  • Tittel: Natives
  • Hvor/Når: Teater Manu, fredag 7.desember, som en del av Showbox 2018
  • Av: Glenn Waldron
    Regi/scenografi:
     Nils Petter Mørland
  • Videodesign: Oscar Udbye
  • Kostyme: Cathrine Schermann
  • Oversetter/dramaturg: Kristofer Grønskag
  • Musikk: Hanne Hukkelberg
  • Medvirkende: Eline Grødal, Lars Halvor Andreassen og Armin Hokmi
  • Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Natives er ingen lystig forestilling. De tre ungdommene man møter befinner seg i hver sin ekstreme situasjon, og det ender heller ikke spesielt godt for noen av dem. På en måte har de tapt allerede ved inngangen av historien. De er fanget i en verden hvor det digitale og fysiske påvirker hverandre i så stor grad at det er vanskelig å se hvordan man kan få det til å fungere. Kanskje mangler Natives håp? Når det er sagt ler man masse, for selv om karakterenes situasjoner er ekstreme og satt på spissen, er det lett å kjenne seg igjen.

Jeg går litt inn på en av de tre monologene. En 14 år gammel gutt er i begravelsen til broren sin. Han klarer ikke gråte, bare irriterer seg over hvor få fra skolen som har møtt opp og hvor teit presten er. Kompisen hans sender han et “morsomt”pornografisk klipp hvor en av aktørene ligner på en de kjenner. Stygge-CC, ei fra klassen hans møtte i begravelsen, de går en tur, han oppdager at hun ikke er stygg, de kliner og han kommer i ansiktet hennes. Hun sier at hun synes synd på han. Han har filmet det hele, skal han legge det ut på nett?


Forestillingen ble spilt under festivalen Showbox i Oslo

De tre skuespillerne spiller 14 åringene med stor overbevisning.  De virker avslappet på scenen og kler formen. Spesielt Lars Halvor Andreassen treffer meg. Hans karakter er så søkende, så ensom, så tøff. Avstanden mellom det å være barn og voksen er stor. For stor for noen.

Natives er en forestilling for ungdom. Der treffer den strålende. Den enkle formen er også med på å gi historiene plass. De klarer også å få den digitale verdenen til å være et virkemiddel, mer enn et bærende element, noe som er veldig godt gjort. Jeg er oppriktig imponert.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg