Statsteatret er klare med sin niende forestilling i prosjektet «Norge 1066-2066». Ideen er å lage teater om Norge, og utgangspunktet er ulike tiår i vår egen historie, dog ikke alle. Denne gangen tar de oss med inn i vår egen samtid, men historien er lagt langt vekk fra Norge. 2010 Lollywood byr på godt skuespill, herlig teatermagi og en historie som både er smart og morsom. Statsteatret leverer igjen, og fy søren så bra det var!
Tittel: 2010 Lollywood
Hvor og når: Centralteatret, Oslo Nye Teater fredag 5. april
Av: Statsteatret
Regi: Yngve Sundvor
Medvirkende: Per Kjerstad, Gard B. Eidsvold, Cato Skimten Storengen og
Kim Sørensen.
Dramaturgi: Morten Kjerstad
Kommende forestillinger: Sjekk ut turnéplanen på statsteatret.no.
Anmeldelse av: Stine Sørensen
Vi møter et norsk filmteam i byen Lahore i Pakistan. De skal lage filmen «Hjelp, vi må på ferie i Lahore», men begynner å gå tomme for både penger og tid. Per Kjerstad er Zahid Khan, en skuespiller fra Harstad med pakistanske røtter. Han har birollen i filmen, og må navigere seg mellom regissørens (Cato S. Storengen) velmenende fordommer og hovedrollens (Gard B. Eidsvold) divanykker. Han er den solide skikkelsen i fortellingen, og vi føler med han når hele opplegget til syvende og sist raser sammen.
Dette er skuespillere som kan deres håndverk. Gutta på scenen er stødige i alt de gjør, og har en timing og nerve som når helt til bakerste rad. Karakterene vi møter er karikerte og satt på spissen, som regissøren i alpelue og med megafon, produsenten (Kim Sørensen) som sitter på telefonen hele tiden og stjerneskuespilleren som klager på både mat og location. Alt er på grensen til det absurde, men skuespillerprestasjonene tipper aldri over i kjedelig overspill og utroverdig hysteri. Legg på en dose med herlig kjemi, så får du oppskriften til en meget god forestilling.
Scenografien er enkel og nøktern, og sceneskift blir løst med små, men effektive grep. Lys og lyd følger i samme spor. En tiger blir gitt liv ved hjelp av en lenke og lydeffekter. En turbulent båttur oppstår fra en kasse og en sprayflaske med vann. Less is more, og det passer forestillingen perfekt.
Tittelen kommer fra Pakistans egen filmindustri, som var et svar på Indias Bollywood. Lollywood fikk kanskje ikke den like store kulturpåvirkningen som sitt naboland, men referansen til et filmindustri-mekka er ikke tilfeldig. 2010 Lollywood er proppfull av pop-kulturelle assosiasjoner, til blant annet storfilmer som «Tropic thunder» og «Apocalypse now», og filmtittelen inne i teatertittelen er en hyllest til en populær amerikansk filmserie. Manus og regi er nøye gjennomtenkt og fulle av subtile referanser, men det går aldri over publikums hoder. Heller ikke undervurderer de publikum, men utfordrer akkurat passe nok innenfor forestillingens form og rammer.
Statsteatret er en favoritt blant Teaterungdom-redaksjonen, og de skuffer ikke med 2010 Lollywood. Målgruppen er alle som liker å bli underholdt, og resultatet vil jeg påstå faller i smak hos de fleste. Ta med en venn, kjæreste, mor eller onkel, jeg garanterer en fornøyelig aften dere vil le av lenge etter at dere forlater salen
