Onegin

Den Norske Opera og Ballett imponerer stort i sesonginnledningen. Etter å ha skamrost operaen Norma kunne man regne med at årets første ballett kanskje er av det enklere slaget. Så feil kan man ta. Onegin er enda en praktforestilling. Om du har sansen for klassisk ballett, vakker musikk og store følelser, er dette en forestilling du må få med deg!


Tatjana møter Onegin, og det slår gnister. Foto: Joerg Wiesner

Tittel: Onegin
Hvor/Når: Den Norske Opera og Ballett, Hovedscenen 27.januar (Premiere) 30.forestilling av denne oppsetningen
Koreografi: John Cranko                              Musikk: Peter Tsjajkovskij og Kurt-Heinz Stolze
Medvirkende: Yolanda Correa, Jason Reilly, Natasha Jones Dale, Douwe Dekkers, Alberto Ballester m.fl. (hovedrollene rulleres mellom ulike dansere)
Kommende forestillinger: 30. januar, 1., 2., 6., 8., 11. og 14.februar
Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä

Tatjana (Yolanda Correa) møter Onegin (Jason Reilly), og det slår gnister. Den unge jenta føler hun har møtt sin drømmeprins fra bøkene, men Onegin ser kun en ung naiv jente. Han kjeder seg, og flørter i stedet med Olga (Natasha Jones Dale), Tatjanas søster. Olgas kjæreste, Lenskij (Douwe Dekkers), reagerer med å utfordre Onegin til duell. Ett skudd blir avfyrt, og livet blir aldri det samme igjen.

Onegin innfrir alle fordommer man kan ha rundt ballett som sjanger. Her er fransk eleganse, russisk disiplin og nordisk minimalisme smeltet sammen til en herlig miks av kostymer, musikk, dans og følelser. Onegin tar for seg store spørsmål. Kan man tilgi for det grusomme som er gjort? Hva er viktigst: lojalitet til familie eller hjertet? Hvor går grensen mellom harmløs lek og utroskap? Og skal man straffe sitt eget blødende hjertet for det drapet andre har gjort? Onegin stiller spørsmålene og svarer godt for seg, ved hjelp av dans.


Tatjana har blitt eldre, og giftet seg, med Fyrst Gremin (Alberto Ballester). FOTO: Joerg Wiesner

Kostymene og scenografien er gjennomgående vakker. Her er tidsriktige klær og malte sceneelementer. Enkelt, klassisk og gjennomført. Danserne danser sine roller med den største selvfølgelighet Det ser ikke ut til å koste dem en kalori. De store følelsene som formidles, gjøres taktfullt bak et slør av eleganse og klasse. Ballettdanserne fremstår som supermennesker, utvalgt til å gjøre akkurat dette, igjen, med den største selvfølgelighet.

Som du kanskje skjønner er ikke dette en forestilling som sjokkerer eller tilfører noe nytt til ballettsjangeren. Dette er beinhard disiplin og årevis med tradisjon, perfeksjonert under kyndig ledelse på Den Norske Opera og ballett. Å tilføre nye elementer eller gjøre krumspring vil kun ødelegge, for denne kvaliteten er mer enn nok.


Lenskij imponerer søstrene Olga (stående) og Tatjana. FOTO: Joerg WIesner

Onegin er slik man ser for seg ballett, på kun godt! Kvaliteten er upåklagelig. Alt ser ut som en vakker film fra et eventyrland av perfeksjon. Danserne danser slik kun de beste kan. Det er ingenting som trekker denne forestillingen ned slik jeg ser det. Onegin er rett og slett en fantastisk tradisjonell ballett.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg