After the end

“Det er selvfølgelig hyggelig hvis du vil snakke om forestillingen med folka dine, bare ikke spoil plottet”. Det er klar tale fra programbladet. Vel, Antiteateret, vi skal prøve så godt vi kan.

Teaterungdom liker både Antiteateret og Teater Manu – After the end har med andre ord et godt utgangspunkt! FOTO: John Andresen og Lucas Leonardo Ibanez-Fæhn


Tittel: After the end
Av: Dennis Kelly
Tid og sted: Teater Manu, 27. mars 2019
Oversettelse: Thor-André Walløe, Karoline Husjord og Even Torgan
Regi: Karoline Husjord                                         Co-regi: Thor-André Walløe
Produsent: Tine Skjold og Karoline Husjord       Co-produsent: Mikaela Bruhn Aschim
Lys: Oscar Udbye                                                Scenografi: Ole Petter Ribe
Kostyme: Alva Brosten                                        Lyd: Even Torgan
Originalmusikk: Tobias Pfeil                               Medvirkende: Even Torgan, Eili Harboe
Kommende forestillinger: Spilles t.o.m 13. april
Anmeldelse av: Mari Noodt og Helge Heikkilä


La oss for sikkerhets skyld begynne med det visuelle. Det kan jo ikke røpe for mye. Utifra tittelen å dømme, har forestillingen en klar postapokalyptisk tematikk, og scenografien gjenspeiler det. Det sirkulære spillerommet er innrammet av publikum og en og annen bunkerlignende innredning. En køyeseng med soveposer og tepper, et portabelt toalett, en hjemmesnekret vaskestasjon med vanndunk, en gassbrenner og et hermetikklager. Vi kan godt gå med på at noen kan ha laget dette for å overleve en katastrofe. Historien starter med at to mennesker trer inn i dette rommet, og blir der lenge.

I motsetning til tidligere Antiteaterproduksjoner, har After the end et tydeligere fokus på skuespill og tekst. Publikum er plassert i sirkel, men bortsett fra dette er det lite som skiller forestillingen fra det mer tradisjonelle titteskapsteatret. Vi er observatører og skuespillerne i sentrum. Bokstavelig talt. Det er ikke et dårlig valg, for Even Torgan og Eili Harboe er knallgode! De gir levende og nyanserte tolkninger av Markus og Louise, og leverer tekst med en overbevisende oppriktighet. De to bærer hele forestillingen sammen. Det er ingen pauser for dem, det er bare de to, og de er bunnsolide.

Kjemien mellom skuespillerduoen Torgan og Harboe er upåklagelig og bidrar til både nære, såre og komiske øyeblikk i forestillingen. FOTO: John Andresen og Lucas Leonardo Ibanez-Fæhn

Det er allikevel én del av dette konseptet som drar helhetsinntrykket noe ned. Hvordan si det uten å røpe for mye… Vel, det er jo egentlig plottet. Det er det vi skal holde hemmelig, den store overraskelsen, men som fra første sekund fremstår ganske åpenbar… Vi blir sittende igjen med en litt underlig følelse av å ha fått innblikk i en privat historie, uten helt å skjønne hvorfor.

Antiteateret vil at vi skal snakke om After the end, men vi har mer lyst til å snakke om Antiteateret, om skuespillerprestasjoner og den deilige salen til Teater Manu. Våre lesere kåret Antiteaterets Nyanser av gris til årets forestilling 2018. After the end er nok ikke av helt samme kaliber, men med egne UNG-billettpriser, gode skuespillerprestasjoner og et fantastisk kompani ved roret, er det likevel mange grunner til å ta turen til øvre Grünerløkka.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg