I 2013 satte friteateret Antiteatret opp sin første forestilling. Resultatet ga gode tilbakemeldinger, men gikk i underskudd. I fjor vant de Osloprisen for Årets scenekunst og ble nominert til Heddaprisen i kategorien Beste forestilling for ungdom. Denne uken hadde de premiere på sin syttende forestilling.

 

Antiteateret har markert seg som en sterk aktør på den norske teaterscenen, og vi i Teaterungdom tok turen for å ta en prat med to av menneskene bak det populære kompaniet.

 

– Jeg har gitt meg selv tittelen teatersjef, forteller Even Torgan, som først fikk ideen til teateret for syv år siden.

 

Sammen med Tine Skiold har vi satt oss ned rundt et bord på Teater Manu, hvor deres nyeste forestilling «After The End» spilles.

 

Som teatersjef har Even ansvaret for hva kompaniet setter opp, men i tillegg fungerer han også som både regissør, produsent og skuespiller. I «After The End» er han en av to skuespillere som fyller rollelisten.

 

– Jeg liker å gi meg selv forskjellige roller i prosjektene, ler han.

 

Tine er produsent under denne forestillingen, men slik som Even er det langt fra den eneste rollen hun har i teateret.

 

– Jeg har vært med selv i enkelte produksjoner, og har jobbet som både plottutvikler, manusforfatter, dramaturg og inspisient. Det blir litt sånn i et friteater, man må kunne kombinere, forteller hun.

 

Sammen med fire andre utgjør Even og Tine den faste ledelsen i teateret. Ellers engasjerer de folk per prosjekt, både som skuespillere og teknikere.

 

– Vi var en fast gjeng med skuespillere under vår første forestilling. Men så hadde ikke alle muligheten til å være med lenger, og da oppløste vi det med faste skuespillere. Slik har det vært siden, forteller Even.

 

– Antiteateret har vært min skole

For de som ikke er kjente med Antiteateret, så arbeider kompaniet etter fem regler når de lager teater. Disse lyder som følger:

 

1. Vi skal aldri lage teater kun for teaterinteresserte.
2. Vi skal aldri sette opp teater som ikke er relevant for samfunnet vi lever i.
3. Forestillingene skal aldri vare i over 1,5 time.
4. Vi har som mål å belyse tabubelagte temaer.
5. Regler er til for å brytes. (Inkludert de over).

 

– Jeg kalte det først Regelteateret, men det ble fort nedstemt. Så ble det Antiteatret istedenfor, sier Even og fortsetter:

 

– Tanken var å lage teater som var kult for unge, teater som jeg ville se selv. Jeg hadde sett utrolig mye teater som ikke traff meg, og det ville jeg gjøre noe med.

 

Ved siden av arbeidet med Antiteateret har Even studert både film og teater, begge linjer på Westerdals. Han innrømmer at skolen hadde en litt annen funksjon enn det den var ment som.

 

– Jeg var en veldig dårlig student, og gikk der egentlig bare for å drive med Antiteateret. Jeg fikk jo lønn hver måned. Eller studielån som det heter, ler han og legger til:

 

– Antiteateret har vært min skole.

 

Ofret personlig økonomi

Som friteater ligger det en utfordring i å finansiere hvert prosjekt. Even forteller at de fleste forestillingene har vært finansiert av billettinntektene alene, og det har stort sett ikke vært anledning til å lønne de involverte.

 

Men denne gangen kan Even og Tine stolt fortelle at alle får lønn.

 

– Vi får støtte fra Kulturrådet, Fritt ord og Fond for utøvende kunstnere. Det er veldig gøy å se at vi begynner å få den støtten vi søker. Det er jo ikke sånn at vi ikke har søkt tidligere. Man får jævlig mye nei, men da må man bare fortsette å prøve, sier Tine.

 

– Det har vært en gradvis profesjonalisering. Før søkte vi om små summer, men da Tine ble med sendte vi inn flere og større søknader, legger Even til.

 

Han innrømmer at første forestilling gikk kraftig i underskudd, og alle som var med måtte betale 3000 kr hver for å dekke regningene.

 

– Det er litt gøy da, humrer Even.

 

– Nesten som en kontingent, ler Tine.

 

Selv om det til tider har blitt ofret penger fra egen personlige økonomi, så er Even klar på at han hele tiden har sett på det som en investering.

 

– Jeg har alltid blitt fortalt at folk setter pris på det vi driver med og liker det de ser. Det har gjort at jeg fortsatte. Og det er heldigvis lenge siden det var slik, nå går vi som regel i overskudd.

 

Vil utfordre

Med sytten forestillinger siden 2013 har Antiteateret vist at de står på sterke ben i en vanskelig bransje. De jobber ut ifra sine selvskrevne regler, men også uti fra et ønske om å være nyskapende og aktuelle.

 

I løpet av årene har de hatt et bredt utvalg av produksjoner, og Even og Tine forteller at prosessen varier fra prosjekt til prosjekt.

 

– Vi jobber med alt fra ferdigskrevne manus til det vi selv skaper fra bunn. De siste to årene har vi tatt utgangspunkt i noe som lugger, noe som er aktuelt. Et tema som vi er nysgjerrige på og ønsker å utforske mer. Det er ikke alltid vi vet hva vil si når vi starter, forteller Tine.

 

– Vi velger ting uti fra hva vi synes er interessant og viktig. Noe vi føler det er på tide å snakke om, sier Even.

 

Forestillingen «After The End» er et ferdigskrevet manus som Even ble tipset om, og han forteller at med denne produksjonen har de jobbet ganske rett frem med tekst og regi.

 

Andre ganger er utgangspunktet mye mindre konkret. Even trekker frem forestillingen «Det går bra» som et eksempel.

 

– Vårt eneste utgangspunkt da var at skuespillerne skulle spille seg selv. Vi ante ikke hva det skulle handle om.

 

Prøvetiden kan vare fra fire til åtte uker, og scenen er aldri den samme.

 

– Vi vil utfordre oss selv og publikum. Målet er å gjøre ting forskjellig hver gang, sier Even.

 

Ungdom og unge voksne som målgruppe

Teaterungdom digger Antiteateret og det de tar med seg til den norske scenen, nemlig teater som er for, med og av ungdom. Even og Tine er enige om hvorfor dette er en så viktig målgruppe.

 

– Det kan aldri sluttes å lage teater for ungdom, da vil teateret dø ut. Vi har rett og slett tatt litt ansvar for det, sier Even.

 

Tine, som har en bachelor og master i Drama- og teaterkommunikasjon, har noen tanker om hva som utfordrer dagens unge teaterpublikum.

 

– Jeg tror at mange undervurderer at alt vi har med oss i ryggsekken som publikummere, har masse å si for hvordan vi opplever en forestilling. Hvis vi ikke forstår det vi ser, liker vi det kanskje ikke. Vi opplever ikke teateret som nødvendig! For oss er det derfor viktig at man forstår det man ser. Vi er ikke interessert i å lage teater som går over hodene på folk eller som oppleves internt. Samtidig har vi også et mål om å utfordre oss selv og publikum.

 

Even forteller at dette er et av teaterets hjørnesteiner.

 

– Ungdom fortjener å se teater som man ikke føler seg dum av.

 

Pang-året 2018

Fjoråret var Antiteaterets år. «Det går bra» vant Osloprisen for Årets scenekunst, og forestillingen «Nyanser av gris» ble nominert til Heddaprisen i kategorien Beste forestilling for ungdom.

 

– Det var dødskult! Vi hadde et pang-år i 2018, smiler Tine og fortsetter:

 

– Det er tøft at komiteen åpner opp for de mindre aktørene. Det er så mange utenfor institusjonsteatrene som gjør det bra, særlig de som lager teater for unge. Dette er noe jeg håper de gjør mer av.