Barokk bevegelse

4 korte forestillinger. Barokk. Barokksolistene. Lek, fest, farger, flammeslukere og hoffdans. Operaen inviterer til storslagent opptog når de har premiere på Barokk bevegelse. Jeg har aldri vært med på noe lignende!

Vespertine er Barokk bevegelse sitt naturlige høydepunkt. Vakkert og elegant til fingerspissene. FOTO: Joerg Wiesner


Tittel: Barokk bevegelse

Hvor/Når: Den Norske Opera og Ballett, Hovedscenen 6.april. Premiere

Forestillingen består av verkene: Resonance – Koreografi/konsept: Garrett Smith. Bout the imperfect pearl – Koreografi/konsept: Melissa Hough. How did I get here… – Koreografi/konsept: Cina Espejord. Vespertine – Koreografi/kostymer: Liam Scarlett

Musikalsk leder: Bjarte Eike

Ballettsjef: Ingrid Lorentzen

Produsent: Mimi Cejka

Medvirkende: Nasjonalballetten og Barokksolistene

Kommende forestillinger: Forestillingen er ferdigspilt

Anmeldelse av: Helge Langerud Heikkilä


Det er det enorme omfanget som slår meg i bakken. Operaen kan fest! Hele Operaen er pyntet. Ute på operataket er det gjøglere og leken folkelig musikk. Her er akrobater, flammer, trommer og moro. Publikum svermer til, ler og hojer. Når jeg klarer å rive meg løs fra opptrinnet og går inn dørene til foajeen møtes jeg av nydelige dekorasjoner og hoffdans. Utenfor er det folkelige, innenfor det adelige. Her er vakkert felespill, hoffdans og man kan ta seg en makron om man ønsker. Vi får også et lynkurs i etikette fra den lille scenen her inne. Fantastisk! For en fest!

Velkommen til fest. FOTO: Teaterungdom.no

Dekorasjonene og klassen inne konkurrerer med lekenheten og showet ute. Begge deler fungerer som magneter, jeg vil få med meg alt. Introduksjonen fra scenen fungerer strålende som et samlende bidrag som lander showet før selve showet inne på hovedscenen. En ting er sikkert, dette er en fest etter min smak. Snapchat har gått varmt i hendene mine. Allerede før forestillingen har begynt er Barokk bevegelse en suksess.

For dette er en forestilling, eller rettere sagt fire. Fire unge fremadstormende koreografer under 35 (kjempekult, Teaterungdom applauderer) har laget dans til barokkmusikk. Tre urpremierer og et gjensyn med en gammel favoritt fra 2013. Og de gamle er eldst, slående vakre Vespertine må sies å være det naturlige høydepunktet. 34 år gamle Liam Scarlett lykkes i å skape en ro på scenen hvor estetikken underbygger bevegelsene og musikken i en perfekt harmoni. Verket har en ro og trygghet som gir publikum tid til å lene seg tilbake i setene og bare nyte. Skjønnheten er slående.

Det er på Hovedscenen forestillingen blir vist, men det som virkelig sitter igjen er festen ute på taket og i foajeen. FOTO: Teaterungdom.no

Stramme linjer med fektingens presisjon og retning møter oss også på Hovedscenen denne kvelden. Vi får vår andel Vivaldi og en ballett om demens. Sannheten er at det meste inne på scenen blir forglemmelig. Ikke fordi det er dårlig, men fordi rammen rundt er så ekstraordinær og magisk. Jeg kommer ikke til å glemme den korrekte måten å hilse på i hoffet, heller ikke flammene på operataket. Smaken av makroner leker i munnviken og lyden av barokkmusikk sitter i. Det er en fest på Operaen, og Operaen beviser at de kan fest!

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg